SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Samferdsle i Sogndal

Riksvegen frå Fjærland til Sogndal går gjennom Sogndalsdalsdalen. Her ved Vatnasete. (Foto: Arild Nybø, NRK © 2003)
Riksvegen frå Fjærland til Sogndal går gjennom Sogndalsdalsdalen. Her ved Vatnasete. (Foto: Arild Nybø, NRK © 2003)

· Gamle ferdslevegar i Sogndal
· Køyrevegar i Sogndal

· Snøskred stengde vegar i Fjærland

Publisert 20.11.2002 11:16. Oppdatert 14.02.2007 11:16.

Jernbaneplanar i Sogndal

Sogndal var i 1890 samlingsstad for eit folkemøte om linevalet for den påtenkte Bergensbanen. Her skreiv kring 300 sogningar på kravet om at Bergensbanen måtte byggjast etter "fjordlina" Hemsedal-Lærdal-Aurland-Voss.

Første rutebilen i Sogndal. (Foto © Fylkesarkivet)

Den første rutebilen i Sogndal

Indre Sogn Automobilselskap A/S og seinare Indre Sogns Automobillag og Sogn Billag har vore dei dominerande trafikkselskapa i Sogndal og grannekommunane heilt frå 1916.

Øvingsbane på Kaupangerskogen

I 1988 bygde Sogn Motorsenter øvingsbane for motorkøyrety på Kaupangerskogen. I 2002 vart den første godkjende go-cart-bana i fylket opna like ved øvingsbana.

Ferdsla på fjorden i Sogndal

- stoppestadar og ferjesamband.

Sogndal lufthamn - Haukåsen

Sogndal Lufthamn på Haukåsen vart opna i 1971, samstundes med småflyplassen i Florø og småflyplassen på Øyrane i Førde.

Posten i Sogndal

Fram til midten av 1800-talet vart Sogndals-posten send med kurér eller tilfeldige privatpersonar frå innløpet til Sogndalsfjorden. Men Sogndal utvikla seg etter kvart til ein administrasjonsstad for mangt og mykje i indre Sogn, og Sogndal postopneri vart opna i 1841 på Loftesnes.

Telefonen i Sogndal

Kaupanger, Amla og Sogndalsfjøra fekk rikstelefon i 1896.

Storehogen hovudsendar

for radio og fjernsyn vart bygd i 1959. Stasjonen fekk då eit 42 meter høgt antennetårn.

MEIR OM SOGNDAL 
Sogndal kommune

 
Aviser og media i Sogndal
Historia i Sogndal
Industri og næring i Sogndal
Kjende personar i Sogndal
Kommunehistoria i Sogndal
Kraftutbygginga i Sogndal
Krigshistoria i Sogndal
Kyrkjer i Sogndal
Samferdsle i Sogndal
Skular i Sogndal
Verd å sjå i Sogndal

 
Lyd frå Sogndal
Video frå Sogndal
SE OGSÅ
LENKER

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no