Ei ny veglov i 1851 dempa det militære innslaget i norsk vegadministrasjon, og i 1864 vart den første sivile vegdirektøren tilsett som øvste leiar for vegadministrasjonen i Noreg.
Første gong fylkestinget i Sogn og Fjordane sette opp ein slags vegplan var i 1864, då ein prioriterte ulike vegprosjekt - sjå:
Fylket som skipsreiar og vegbyggjar.
Første amtsingeniøren
I 1874 tilsette Sogn og Fjordane kaptein M. T. Christensen som den første amtsingeniøren. Han vart avløyst av Chr. Engebreth Borch, som i 1895 vart den første med vegsjef-tittel i Sogn og Fjordane. Kontoret hadde året etter til saman fem tilsette, og heldt i mange år til på Hermansverk i eit hus som vart kalla "Borch-huset". Dette huset brann i 1977.
Knud Knudsen var ein mann som kom til å prege vegpolitikken i fylket i svært lang tid: Han kom til fylket som vegingeniør 1896. Frå 1899 til 1922 budde han i Nordfjord, der han leia arbeidet med viktige veganlegg som Stryn - Nordfjordeid og vegen gjennom Hornindal. I 1924 vart Knudsen vegsjef i Sogn og Fjordane og hadde stillinga i 12 år.
Flytta administrasjonen
I 1939 flytta vegsjefen og administrasjonen hans frå "Borch-huset" og inn i det nybygde "Tinghus I" på Leikanger. På grunn av plassmangel i tinghusa, heldt planavdelinga til i eit kontorbygg på Hermansverk i 10 år.
Vegkontoret var leigetakar i dei kommunale tinghusa på Leikanger heilt til det i 1980 flytta inn i eige bygg i Askedalen på Hermansverk. Dette bygget vart utvida i 1993.
Omorganisering i 2002
I 2002 vart vegstellet i Noreg omorganisert, og frå 2003 er Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane slegne saman i Region Vest med Ole Christian Torp som vegsjef. Etter sterk motstand frå Bergen, vedtok samferdsleministeren at Region Vest skal ha hovudkontor og vegsjef plassert på Hermansverk.¨