SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Sogn og Fjordane:

Fylkeslegen i Sogn og Fjordane

Petter Øgar har vore fylkeslege i Sogn og Fjordane sidan 1995. (Foto: NRK)
Petter Øgar har vore fylkeslege i Sogn og Fjordane sidan 1995. (Foto: NRK)
Fylkeslegen i Sogn og Fjordane har tilhald på Leikanger. Frå 2003 er fylkeslegen lagt administrativt under fylkesmannen og Statens Helsetilsyn. Før det sorterte fylkeslegen direkte under Helsedirektoratet.

Publisert 18.12.2002 15:09. Oppdatert 18.08.2003 09:54.
Fylkeslegen skal føre kontroll og tilsyn med alle helsetenester og helsepersonell i fylket. Fylkeslegen er også klageinstans for pasientar og pårørande som meiner seg feil handsama av offentleg og privat helserøkt. Kontoret har også ansvaret for førebyggjande tiltak og kvalitetssikring i helsetenesta.

Tidlegare hadde fylkeslegen også ansvaret for autorisasjon av sjukepleiarar og hjelpepleiarar, og kunne også gje mellombels autorisasjon til t.d. legar og andre helsearbeidarar frå utlandet som kom hit som vikarar. Men frå og med 2001 er ansvaret for all autorisasjon av helsepesonell samla i eitt sentralt, statleg autorisasjonskontor.

Eigen fylkeslege

Sogn og Fjordne fekk si første ordning med fylkeslege i 1891, men heilt fram til 1966 var dette viktige embetet berre lagt som ei bistilling til ein av distriktslegane i Sogn. Såleis har embetet vore knytt både til distriktslegestillingane i Gulen og i Sogndal.

Dei første 20 åra fungerte "amtslegen" stort sett berre som ein inspektør som hadde tilsyn med dei sinnssjuke. Men fylkeslegen fekk ved ei ny legelov i 1912 nye å auka plikter. No skulle han ha tilsyn med heile medisinal- og helsestellet og vere konsulent for fylkesmannen. Såleis kom både Ludvig Trædal, H.J. Blaauw og Rolf Hegbom til å spele nøkkelrollar i korleis sjukehusvesenet i Sogn og Fjordane vart organisert i det 20. hundreåret.

Fylkeslegar i Sogn og Fjordane

1891-1904 J.L. Møinichen
1904-1918 J. Fr. Nielsen (distriktslege i Gulen)
1918-1947 Ludvig Trædal
1947-1966 H.J. Blaauw
1966-1994 Rolf Hegbom
1994-1995 Arne Sunde
1995- Petter Øgar

MEIR OM SOGN OG FJORDANE FYLKE 
Sogn og Fjordane fylke
Fakta om Sogn og Fjordane

 
Fylkesordførarar og fylkesrådmenn
Milestolpar i Sogn og Fjordane fylkeskommune
Statlege institusjonar i Sogn og Fjordane

 
Lyd frå Sogn og Fjordane fylke
Video frå Sogn og Fjordane fylke
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no