SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Sogn og Fjordane:

Statens Dyrehelsetilsyn og veterinærtenesta

Sogn og Fjordane har sidan 1962 hatt felles fylkesveterinær med Hordaland med kontor i Bergen. Før den tid var det felles fylkesveterinær for Vest- og Sørlandet, der også Rogaland og Agder-fylka høyrde med.

Publisert 18.12.2002 15:49. Oppdatert 12.06.2003 19:49.
Under seg har fylkesveterinæren distriktsveterinærar som utøvande organ. Veterinærtenesta er no statleg, men har tidlegare sortert under kommunar og fylke.
Sogn og Fjordane er frå og med 2003 delt i tre veterinærdistrikt: Nordfjord, Sunnfjord og ytre Sogn, og midtre og indre Sogn.

Utdanning i København fram til 1935

Den første veterinærhøgskulen vart skipa i Lyon i Frankrike i 1762, og den første i Norden i 1773 i København. Fram til Norske Veterinærhøyskole vart skipa i Oslo i 1935, tok alle norske veterinærar utdanninga i utlandet, dei fleste i København og Stockholm.

Bygdedokterar i Sogn og Fjordane

Noreg fekk sin første veterinær i 1780. Men det gjekk seint med utbygging av tenesta: Så seint som i 1875 var det berre 77 autoriserte veterinærar i heile landet. Fram til då var det lokale bygdedokterar som prøvde legekunstane sine på husdyr som vart sjuke. Då dei første veterinærane kom til Sogn og Fjordane, måtte dei lenge konkurrerere mot lokale "blodstillarar".
Folk hadde ofte meir tru på folkemedisinen enn skulemedsinen: Så seint som i 1912 heldt stortingsrepresentant Gjert Martinus Markvardson Holsen frå Førde eit innlegg i Stortinget der han ville forkaste ei offenleg veterinærteneste. Han hadde meir tru på sjølvlærde
bygdedokterar, sa han!

Første veterinæren i Sogn og Fjordane

I 1844 vedtok amtstinget (fylkestinget) i Sogn og Fjordane å yte stipend til utdanning av eit par veterinærar i København. Dette var Carl Burggraff, som slo seg til som veterinær i Sunnfjord frå 1855 til 1870, og Gabriel Hofgaard som arbeidde som veterinær i Sogn frå 1855 til 1863. I Nordfjord ser det ut til at det ikkje var veterinærdekning på denne tida.
Fylket ytte lønstilskot til desse og andre som tok veterinærteneste innanfor fylkesgrensene. Men det var lenge svært tilfeldig kvar dei einskilde veterinærane gjorde teneste, og kor store distrikt dei tente. Denne tilfeldige distriktsdelinga har prega veterinærtenesta i fylket heilt fram til år 2003. Dette hadde først og fremst si årsak i mangelen på fagfolk.

Veterinærtenesta vert fastare organisert

I 1880 kjem den første sporen til ei distriktsorganisering ved at H. G. K. Konow vert tilsett som statsagronom for Vestlandet og Agder-fylka. Han skulle også ha tilsyn med veterinærtenesta.
I 1883 gjenomfører Staten ei særskild organisering av veterinærtenesta med ei regional styring: T. K. Lekven vert amtsdyrlege for Nordre og Søndre Bergenhus amt (Hordaland og Sogn og Fjordane).

Åtte veterinærdistrikt frå 1912

Ved ei ny lov om veterinærtenesta i 1912, vart Sogn og Fjordane delt inn i åtte veterinærdistrikt:

1. distrikt:

Jostedal, Luster, Hafslo, Årdal, Lærdal og Borgund kommunar med Per Seglem i Marifjøra som veterinær det første året.
Fylkesveterinær J. S. Mossige.

2. distrikt:

Aurland, Vik, Balestrand, Leikanger og Sogndal med J. S. Mossige i Sogndal som veterinær.

3. distrikt:

Kyrkjebø, Lavik, Brekke, Gulen, Hyllestad, Solund og Guddalen i Fjaler med Per Seglem som veterinær første året og P. T. Idsøe i Leirvik frå 1913.

4. distrikt:

Gaular, Førde, Naustdal og Jølster til og med Skei med Cato Leknes i Førde som veterinær.

5. distrikt:

Fjaler, Askvoll, Vevring og Kinn med A. E. Knap i Askvoll som første veterinær.

6. distrikt:

Bremanger, Davik, Sør- og Nord- Vågsøy og Selje med H. E. Belsby i Måløy som veterinær.

7. distrikt:

Gloppen, Breim, Stardalen i Jølster og Ålfoten sokn med O. Sortrup på Sandane som veterinær. (Sortrup var også utdanna lege og var samstundes distriktslege i Gloppen, Breim og Ålfoten).

8. distrikt:

Innvik, Stryn og Hornindal med S. A. Salveson på Faleide som veterinær.

Veterinærmangel og skiftande grenser

Særleg mangelen på veterinærar - og delvis kommuneregulering og nye sambandsårer - har gjort at grensene mellom veterinærdistrikta har skifta mykje gjennom åra. Såleis var det fram til omorganiseringa med tre veterinærdistrikt frå 2003 i alt 12 veterinærdistrikt i fylket - og mildt sagt med ei nokså tilfeldig inndeling:
Nordfjord omfatta Selje, Vågsøy, øyane i Bremanger og Nordfjord-sida på fastlandet i Bremanger kommune - dessutan Eid, Hornindal og Stryn - minus Utvik, som låg under Gloppen veterinærdistrikt. Jølster veterinærdistrikt hadde med Fjærland etter at tunnelen kom. I Sunnfjord elles var Førde, Gaular og Naustdal i eitt distikt. Flora veterinærdistrikt omfatta forutan Flora også søre luten av Bremanger fastland. Askvoll distrikt hadde Fjaler kommune med. Hyllestad og Solund var eitt distrikt, medan Gulen og Høyanger var kvar sine distrikt. Vik veterinærdistrikt omfatta også Balestrand. Indre Sogn var delt i to distrikt - det eine med Leikanger, Sogndal og Luster, og det andre omfatta Årdal, Lærdal og Aurland.

Dyresjukdomar i Sogn og Fjordane

- om tuberkulose, bruselose, skrapesjuke, pelsdyrnæringa og sjukdom på oppdrettsfisk.

Statens Mattilsyn

Det er også veterinærar som har ansvaret for matkontroll under Statens Næringsmiddeltilsyn og dei lokale helseråda for produkt av kjøt, frukt og grønsaker, samt vasskvalitet. Frå 2004 er Statens Dyrehelsetilsyn slått saman med andre etatar under Statens Mattilsyn.

MEIR OM SOGN OG FJORDANE FYLKE 
Sogn og Fjordane fylke
Fakta om Sogn og Fjordane

 
Fylkesordførarar og fylkesrådmenn
Milestolpar i Sogn og Fjordane fylkeskommune
Statlege institusjonar i Sogn og Fjordane

 
Lyd frå Sogn og Fjordane fylke
Video frå Sogn og Fjordane fylke
SE OGSÅ
LENKER

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no