I dansketida vart det futen (fogden) som vart øvste ordensmakt, og han hadde såkalla "bondelensmenn" som handgangne menn i bygdene. Men sjølv om han var tilsett av futen, måtte bygdetinget godkjenne utnemninga. Dette gjorde at lensmannen kom i ei dobbeltstilling som sendemann for futen, samstundes som han kunne vere talsmann for
ålmenta oppover i systemet. Løn fekk han som part av bøter og gods som vart inndrege frå dei som hadde brote lova.
Futane vert overordna lensmennene
Frå innføringa av eineveldet i 1662 vart lensmennene tilsette av futen, og fekk fast godtgjering for tenesta. Ved innføring av formannskapslovene og det lokale folkestyret i 1837 vart det fåfengt reist krav om at kommunestyra skulle tilsetje lensmenn. Først ved ei "lensmannslov" i 1884 fekk kommunestyre lov til å nominere kandidatar til stillingane, medan futane heldt på tilsetjingsmynde heilt fram til ordninga med futar vart avvikla ved lov i 1894.
Sjå elles om den spesielle ordninga med magistrat i Florø under
Fjordane Politikammer.
Frå futestyre til politikammer
Avviklinga av futane som statleg forvaltningsledd omfatta ikkje berre lensmannen, men også m.a. at viktige oppgåver vart overførte til sorenskrivarkontora. Slike store omveltingar kravde overgangsordningar, noko som gjorde at dei to futane i Fjordane og i Sogn (sjå:
Futegarden Bruland og:
Futegarden Askelund) sat i embeta til 1898. Då vart politiansvaret i dei to tidlegare fogderia overført til to nyoppretta politimeisterstillingar for Sogn, med bustad i Vik, og for Fjordane med bustad i Florø.
Intermesso med landsdelspolitimeistrar
På slutten av 1980-talet vart den regionale polititenesta også sett inn eit nivå som "landsdelpolitimeister". Desse skulle m.a. ha koordineringsansvar for t.d. redningsoperasjonar som involverte fleire politidistrikt.
På Vestlandet sorterte politikammera i Fjordane, Sogn, Hordaland, Bergen og Haugesund under landsdelpolitimeisteren i Bergen i slike saker som omfatta fleire distrikt. Ordninga vart avvikla i 2001.