SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Industri og næring i Leikanger:

Hermansverk får hotell

Hermansverk hotell. (Foto © Anders Nedland Røneid)
Hermansverk hotell. (Foto © Anders Nedland Røneid)
I 1882 tok den nest yngste sonen til Engel og Herman Brun, Johan Herman Brun over på Hanehaug og Hermansverk.

Publisert 17.01.2003 15:09. Oppdatert 16.12.2003 09:41.
I 1884 skøytte han eigedomane på Hermansverk over til broren Hans Johannes Brun sin svigerson Peter Johan Fretheim som dreiv butikken vidare under firmanamnet P. I. Fretheim. Sjølv dreiv Johan Herman Brun butikken på Hanehaug til han gjekk konkurs i 1893. Gjestgiveriet der anten selde han eller leigde bort til Jan Gjøvåg Olsen frå 1883. Peter Johan Fretheim hadde fått gjestgjevarløyve på Hermansverk i 1883.

Bygde hotell

I 1887 bygde han eit større hotellbygg i to etasjar, m.a. ved å bruke eindel bygningsdelar frå ei tingstove og andre eldre hus som stod på Njøsasanden.
Seinare vart hotellet utstyrt med balkongar i sveitsarstil, og er framleis eit særmerkt trekk i sentrum av Hermansverk. Hotellet hadde 10 gjesterom, romslege salongar og bakeri i kjellaren.

Peter Johan Fretheim vart i 1889 tilsett som kaptein i Fylkesbaatane, og det var difor ektemaken Hanna Marie Brun Fretheim (1856-1938) som styrde og rådde på Hermansverk fram til dei gjekk konkurs i 1897.

Fretheimane reiste frå Hermansverk og budde ei tid i Bergen før dei slo seg ned i Aurland som pensjonistar.

Brun-epoken over

Med dette var Brun-epoken over for godt både på Hanehaug og Hermansverk. På Hermansverk vart Brun-folket avløyste av eit nytt dynasti - Knutsen-familien, som skulle kome til å setje preg på handel og industri på Hermansverk i nærare 90 år:

· Forretningsfamilien Knutsen tek over Hermansverk

Hovudside:
· Handel og gjestgiveri på Njøsasanden


MEIR OM LEIKANGER 
Leikanger kommune

 
Aviser og media i Leikanger
Historia i Leikanger
Industri og næring i Leikanger
Kjende personar i Leikanger
Kommunehistoria i Leikanger
Krigshistoria i Leikanger
Kyrkjer i Leikanger
Samferdsle i Leikanger
Skular i Leikanger
Verd å sjå i Leikanger

 
Lyd frå Leikanger
Video frå Leikanger
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no