SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Industri og næring i Leikanger:

Leikvang Hotell

(Foto © Anders Nedland Røneid)
(Foto © Anders Nedland Røneid)
På tvangsauksjonen etter konkursen til Hanna og Peter Johan Fretheim i 1897, kjøpte Arnanda Knutsen hotellet på Hermansverk saman med ei prestedotter frå Lærdal, Henriette Schielderup.

Publisert 20.01.2003 14:43. Oppdatert 14.02.2003 15:56.
Arnanda og Henriette stod sjølve føre hotelldrifta på Hermansverk fram til 1902. Då gifta Henriette Schielderup seg med ein vegingeniør og flytta frå bygda.

Arnanda Knutsen med støtte frå resten av Knutsen-familien løyste Henriette Schielderup ut og vart eineeigar av hotellet, som no vart kalla Leikvang Hotell.

I 1904 gifta Arnanda seg med handelsreisande Hans Palludan Smith Schreuder frå Bergen og flytta til by'n. Ho leigde bort hotellet på Hermansverk i nokre år til systrene Spangelo frå Lærdal, men selde i 1907 hotellet til bergensaren Gerhard Michael Daae (1868-1933). Han eigde også gjennom arv: Skysstasjonen og handelssetet Sveen i Bygstad. Men Daae vart hotelleigar berre ei kort tid, for i 1910 flytta han til ein annan slektsgard: Kapteinsgarden Måren, og kjøpte denne av broren fire år seinare.

Ny Knutsen-kvinne tek over hotellet

No var det brordottera til Arnanda Knutsen - Magda Johanne Knutsen (1890-1928) - som tok over Leikvang Hotell. Ho var dotter til den seinare omtala kjøpmannen Albert Knutsen - sjå: Kjøpmanns-greina i familien Knutsen.

Hotellet vart no drive som pensjonat fram til det vart lagt ned i 1918. Då kjøpte fabrikkeigar Halvard Drægni bygningen og fleire eigedomar ikring for å byggje ny, stor saftfabrikk. Det gamle hotellet nytta han til kontor og hyblar for tilsette.

Seinare har huset også vorte nytta til bank, frisør, drosjesentral, kiosk og ungdomsklubb. Kommunen kjøpte huset i 1991, men selde eigedomen til Skald Eigedom AS i 2000, som har restaurert bygget i den gamle sveisarstilen. Ein stor del av bygget er sidan nytta som kontor for Skald Forlag.

Hovudside:
· Forretningsfamilien Knutsen tek over Hermansverk



MEIR OM LEIKANGER 
Leikanger kommune

 
Aviser og media i Leikanger
Historia i Leikanger
Industri og næring i Leikanger
Kjende personar i Leikanger
Kommunehistoria i Leikanger
Krigshistoria i Leikanger
Kyrkjer i Leikanger
Samferdsle i Leikanger
Skular i Leikanger
Verd å sjå i Leikanger

 
Lyd frå Leikanger
Video frå Leikanger
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no