Her sette han inn 13 vevstolar, men selde fabrikken kort tid etter til eit lokalt aksjelag med lensmann
Nils Landmark Lem i spissen.
I 1898 brann fabrikken delvis ned, men vart bygt opp att.
I 1907 kjøpte K. Kvale "Sogns Uldspinderi og Fargeri", som den då heitte. I 1912 bygde fabrikken eige elektrisitetsverk i Sogndalselva, og leverte frå 1913 kraft til tettstaden fram til 1944.
|
Sognefjorden Ullvarefabrikk |
Skiftande eigarar
Fabrikken vart driven under skiftande eigarar fram til 1917, då A/S Sognefjorden Uldvarefabrik tok over. Bak dette selskapet stod m.a. bergenske forretnings- og industrifolk som Kavli, Chr. Mohn, og skipsreiarane Kleppe og Østervold.
|
Fabrikkeigar Anders D. Sunde. |
I 1939 brann fabrikken ned og kring 65 tilsette stod utan arbeid. Fabrikken vart bygt opp att etter 2. verdskrig. Tekstilingeniør Anders Dancke Sunde vart disponent og hovudaksjonær. På 1950-talet vart han også disponent for
Sygna Uldvarefabrikk A/L på Hermansverk.
Overteke av saftfabrikken
Sognefjorden Ullvarefabrikk var i drift til 1972. I 1975 kjøpte
N. H. Lerums Saftfabrikk A/S eigedomane til den nedlagde ullvarefabrikken og bygde det om til ein stor konservesfabrikk med firmanamnet
L/L Sognesaft. Sognesaft opphøyrde som firmanamn etter kort tid, og fabrikken gjekk inn i Lerum Saftfabrikk A/S. Høgskulen i Sogn og Fjordane kjøpte seinare dette bygget og bygde det om til undervisningslokale og kontor i 1995.