SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Industri og næring i Sogndal:

Sognefjorden Ullvarefabrikk

Industrianlegget på Foss kring 1880. (Foto © Fylkesarkivet)
Industrianlegget på Foss kring 1880. (Foto © Fylkesarkivet)
Ullvarefabrikken vart starta i 1887 av skotten Wilfred Burton Rowley Kennedy i dei tidlegare lokale til Sogndal Tændstikfabrik ved Sogndalselva.

Publisert 21.01.2003 11:14. Oppdatert 21.12.2006 14:22.
Her sette han inn 13 vevstolar, men selde fabrikken kort tid etter til eit lokalt aksjelag med lensmann Nils Landmark Lem i spissen.

I 1898 brann fabrikken delvis ned, men vart bygt opp att.
I 1907 kjøpte K. Kvale "Sogns Uldspinderi og Fargeri", som den då heitte. I 1912 bygde fabrikken eige elektrisitetsverk i Sogndalselva, og leverte frå 1913 kraft til tettstaden fram til 1944.
Sognefjorden Ullvarefabrikk

Skiftande eigarar

Fabrikken vart driven under skiftande eigarar fram til 1917, då A/S Sognefjorden Uldvarefabrik tok over. Bak dette selskapet stod m.a. bergenske forretnings- og industrifolk som Kavli, Chr. Mohn, og skipsreiarane Kleppe og Østervold.

Fabrikkeigar Anders D. Sunde.
I 1939 brann fabrikken ned og kring 65 tilsette stod utan arbeid. Fabrikken vart bygt opp att etter 2. verdskrig. Tekstilingeniør Anders Dancke Sunde vart disponent og hovudaksjonær. På 1950-talet vart han også disponent for Sygna Uldvarefabrikk A/L på Hermansverk.

Overteke av saftfabrikken

Sognefjorden Ullvarefabrikk var i drift til 1972. I 1975 kjøpte N. H. Lerums Saftfabrikk A/S eigedomane til den nedlagde ullvarefabrikken og bygde det om til ein stor konservesfabrikk med firmanamnet L/L Sognesaft. Sognesaft opphøyrde som firmanamn etter kort tid, og fabrikken gjekk inn i Lerum Saftfabrikk A/S. Høgskulen i Sogn og Fjordane kjøpte seinare dette bygget og bygde det om til undervisningslokale og kontor i 1995.

MEIR OM SOGNDAL 
Sogndal kommune

 
Aviser og media i Sogndal
Historia i Sogndal
Industri og næring i Sogndal
Kjende personar i Sogndal
Kommunehistoria i Sogndal
Kraftutbygginga i Sogndal
Krigshistoria i Sogndal
Kyrkjer i Sogndal
Samferdsle i Sogndal
Skular i Sogndal
Verd å sjå i Sogndal

 
Lyd frå Sogndal
Video frå Sogndal
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no