Bergensmeieriet med den nye direktøren Tor Gjedrem, stod sentralt i dette arbeidet. Prosessen vart påskunda av Distriktenes Utbyggingsfond, som ynskte ein konsentrasjon i norsk konservesindustri - både for fiske- og landbruksprodukt.
Ville ha storkonsern
I denne prosessen høvde direktør Gjedrem sin forretningside som hand i hanske:
- Dersom Bergensmeieriet kan tene pengar på å produsere og distribuere mjølkeprodukt, så kan vi også tene pengar på å produsere og distribuere produkt av både fisk, kjøt, frukt, bær og grønsaker, sa Gjedrem. Han tok sikte på å byggje Bergensmeieriet opp til eit av Noregs største konsern for matproduksjon og - distribusjon.
Tre resultat
I Sogn og Fjordane fekk desse tankane tre konkrete resultat:
- Bergensmeieriet sitt meierianlegg i Askvoll vart lagt ned i 1974, og i bygninga starta selskapet fiskematproduksjon og lakserøykeri. Det gjekk dårleg, og Askvoll-fabrikken vart lagt ned i 1979.
I 1978 vart Drægni Fabrikker på Hermansverk slegen saman - med Bergensmeieriet under selskapsnamnet Bergens & Drægni Produkter AS. Det vart også gjort freistnader på å få Lerum med i eit felles konsern som skulle heite Vest Konserv, men Lerum avslo.
- I 1979 bygde Bergens & Drægni Produkter AS ein stor konservesfabrikk på Lærdalsøyri og gjorde avtale med eit stort tal bønder i Sogn og kontraktsdyrking av grønsaker. Men Lærdals-fabrikken gjekk konkurs etter to års drift, og Forbrukarsamyrkjet sitt konservesselskap "Røra" tok over - sjå:
Konservesfabrikk på Lærdalsøyri.
I 1982 gjekk også Bergens & Drægni Produkter AS konkurs, og Lerum kjøpte anlegget på Hermansverk for 3,2 millionar kroner.