SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Industri og næring i Leikanger:

Bergensmeieriet og Lerum inn i Drægni

Lerum opprusta fabrikklokala etter Drægni. (Foto: NRK)
Lerum opprusta fabrikklokala etter Drægni. (Foto: NRK)
På 1970-talet gjekk norsk konservesindustri inn i vanskelege tider. Difor starta eit arbeid for å samle saft- og syltetøyprodusentane på Vestlandet i eitt selskap.

Publisert 24.01.2003 14:45. Oppdatert 05.12.2003 11:36.
Bergensmeieriet med den nye direktøren Tor Gjedrem, stod sentralt i dette arbeidet. Prosessen vart påskunda av Distriktenes Utbyggingsfond, som ynskte ein konsentrasjon i norsk konservesindustri - både for fiske- og landbruksprodukt.

Ville ha storkonsern

I denne prosessen høvde direktør Gjedrem sin forretningside som hand i hanske:
- Dersom Bergensmeieriet kan tene pengar på å produsere og distribuere mjølkeprodukt, så kan vi også tene pengar på å produsere og distribuere produkt av både fisk, kjøt, frukt, bær og grønsaker, sa Gjedrem. Han tok sikte på å byggje Bergensmeieriet opp til eit av Noregs største konsern for matproduksjon og - distribusjon.

Tre resultat

I Sogn og Fjordane fekk desse tankane tre konkrete resultat:
- Bergensmeieriet sitt meierianlegg i Askvoll vart lagt ned i 1974, og i bygninga starta selskapet fiskematproduksjon og lakserøykeri. Det gjekk dårleg, og Askvoll-fabrikken vart lagt ned i 1979.
I 1978 vart Drægni Fabrikker på Hermansverk slegen saman - med Bergensmeieriet under selskapsnamnet Bergens & Drægni Produkter AS. Det vart også gjort freistnader på å få Lerum med i eit felles konsern som skulle heite Vest Konserv, men Lerum avslo.
- I 1979 bygde Bergens & Drægni Produkter AS ein stor konservesfabrikk på Lærdalsøyri og gjorde avtale med eit stort tal bønder i Sogn og kontraktsdyrking av grønsaker. Men Lærdals-fabrikken gjekk konkurs etter to års drift, og Forbrukarsamyrkjet sitt konservesselskap "Røra" tok over - sjå: Konservesfabrikk på Lærdalsøyri.

Lerum overtek på Hermansverk

I 1982 gjekk også Bergens & Drægni Produkter AS konkurs, og Lerum kjøpte anlegget på Hermansverk for 3,2 millionar kroner.

Førre side:
· "Alle spyr..."
Hovudside:
· Drægni AS


MEIR OM LEIKANGER 
Leikanger kommune

 
Aviser og media i Leikanger
Historia i Leikanger
Industri og næring i Leikanger
Kjende personar i Leikanger
Kommunehistoria i Leikanger
Krigshistoria i Leikanger
Kyrkjer i Leikanger
Samferdsle i Leikanger
Skular i Leikanger
Verd å sjå i Leikanger

 
Lyd frå Leikanger
Video frå Leikanger
SE OGSÅ
Siste saker:

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no