SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Sogn og Fjordane:

Futegardar i Sogn og Fjordane

Futegarden Askelund i Balestrand i 2002. (Foto: Arild Nybø, NRK)
Futegarden Askelund i Balestrand i 2002. (Foto: Arild Nybø, NRK)
Her er nokre av dei viktigaste og mest kjende futegardane i Sogn og Fjordane.

Publisert 04.02.2003 12:38. Oppdatert 25.03.2004 14:40.

SUNNFJORD:

Futesetet på Fure

Dei første futane i Sunnfjord busette seg på garden Fure, lengst vest i Fjaler kommune. Her kan ein framleis finne "Futebekken" der embetsgarden låg.

Futen på Ask

Futane i Sunnfjord budde frå 1500-talet for det meste på Fure, seinare på Svanøy og til sist på Bruland i Førde. Men i åra 1684 til 1705 var også garden Ask i Askvoll futesete.

Futen budde på Hafstad

I ein periode på 1500-talet budde futen på Hafstad i Førde.

Interiør på futegarden på Bruland. (Foto: Steinar Lote, NRK)

Futegarden Bruland

Futen i Fjordane, Nikolai Lambrechts, kjøpte i 1789 garden Bruland omlag fire kilometer aust for Førde sentrum og flytta futesetet frå Svanøy til Førde.

Futen på Svanøy

- Futesete og adelsgods. Etter at den dansk-norske kongen kverrsette alt kyrkje- og klostergods ved reformasjonen i 1537, gjekk det ikkje lenge før storgarden på Bru vart sete for futen i Sunnfjord.

SOGN:

Futegardane i Bjordal og Alværa

Futegarden i Bjordal låg på eit høgdedrag eit stykke opp frå sjøen, men vart flytta til Alværa ved Lavik i 1773.

Målsnes og Skåsheim som futegardar

Frå kring 1630 til 1650 eigde futen i Sogn garden Målsnes, men det er uvisst om han budde der. Etter tida på Målsnes, fekk futen hand om garden Skåsheim lengre aust, men også her er det uvisst om buten budde sjølv.

Fute- og offisersgarden Flesje

Det var Hans Blix som gjorde Flesje til futegard. I 1685 kjøpte han garden Tue og busette seg på Flesje. I 1790 overtok Askelund som futegard.

Futegarden Askelund

Omlag ein kilometer vest for Balestrand sentrum ligg den gamle futegarden Askelund. Den store trebygningen er rekna som ein av dei vakraste embetsmannsgardane på Vestlandet. Huset har sidan det vart bygd i 1790 hatt ei vekslande og fargerik historie.

Mange futegardar i Luster

På mange av dei beste gardane i Luster har det fram gjenom tida budd futar.

NORDFJORD:

Høvding- og futegarden Eide

Frå midten av 1500-talet til 1609 var Eide futegard for Nordfjord. Futen hadde tidlegare hatt tilhald på Maurstad. Frå Eide flytta futen i 1609 til Ytre Davik.

Futar og diktarprestar på Davik

Frå 1609 til 1692 budde futen i Nordfjord på garden Ytre-Davik i Davik. På 1500-talet budde Nordfjord-futen også i bolkar på garden Maurstad på nordsida av fjorden, men elles budde Nordfjord-futane den lengste tida på gardane Eide og Evebø i Gloppen.

Nordfjord-futen budde på Maurstad

Garden Maurstad på Bryggja var ei tid på 1500-talet bustad for futen i Nordfjord.

SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no