|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Historia i Leikanger: Syril - Systrond IdrettslagSyril - Systrond Idrettslag vart skipa i 1906 og heitte i lang tid Leikanger Skilag. Grunnen var at laget satsa mest på skisport, og bygde fleire skibakkar på Kleppa. Publisert 10.02.2003 11:07. Oppdatert 14.02.2003 14:04.
| Deltakarane i "Kjeringi Open" på startstreken på Fremsta Kjeringi 1.314 moh. Mål er nede ved fjorden. (Foto: Stein Magne Os, NRK) |
Etter andre verdskrig fekk laget eit sterkt friidrettsmiljø, og bygde eiga idrettsbane på Kleppa i 1950.
Frå krigen og fram på 1980-talet avvikla laget "Syrilstafetten" på Helgetorsdag kvart år.
Frå 1993 har laget m.a. skipa løpet "Kjeringi Open" med telemark, langrenn, springing og sykling. Løpet samlar opptil 800 deltakarar.
| Sykkeletappe under Kjeringi Open. (Foto: Stein Magne Os, NRK) |
I 1999 fekk Syril prisen som det mest aktive idrettslaget i Sogn og Fjordane.
I eit nedlagt fjøs på Njøs, som vert drive som privat treningssenter, har laget ulike treningsaktivitetar.
I 2007 kjøpte Leikanger kommune ein stor part av det nedlagde fabrikkanlegget til Lerum på Hermansverk for å byggje det om til fleirbrukshall for idretten i bygda.
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|