SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Kjende personar i Leikanger fødde år 1700-1850

Omtalane er ordna etter fødselsår:

Publisert 11.02.2003 10:23. Oppdatert 25.01.2007 15:03.
Førre side:
· Kjende personar i Leikanger fødde før år 1700

Truls Nilsson Husabø

(1767-) frå Hamre. Han gjorde noko som var uvanleg for landsens bondegutar på den tida: Kring 1790 emigrerte han til Mülhausen i Elsass, Tyskland, og slo seg til der som smed. Det er truleg at han har fått hug på livet i utlandet gjennom soldatteneste i den dansk-norske hæren. (Sjå også om Ola Monsson Kleppe - Kjende personar i Stryn fødde år 1800-1850).

Niels Normann

(1770-1836), busett på Leikanger. Prest og folkeopplysar.

Christian Gahrup Meidell

(1780-1863). Oberstløytnant og politikar. Første ordførar i Leikanger kommune, som då også omfatta Balestrand, frå 1838 til 1839.

Ola Anderson Nybø

(1800-1885) frå Hermansverk. Båtbyggjar. (Sjå: Båtbygging på Henjasanden).

Herman Brun

(1804-1865) frå Bergen, busett på Njøsasanden/Hermansverk. Kjøpmann og politikar, og mannen som fekk "Hermansverk" oppkalla etter seg.

Jakob Andreas Lindeman

(1805-1846) fødd i Trondheim, busett i Davik. Prest, skulestyrar og komponist. Starta saman med kona Anna Serine jenteskule då han 1844-1845 var prest i Leikanger i Sogn.

Harald Ulrik Sverdrup

(1813-1891) prest og politikar.

Eirik Slinde

(1817-1897) frå Slinde. Gardbrukar og fruktpionér. Fekk som ung gut interesser for fruktdyrking og planta midt på 1840-talet ut ein stor del av garden sin med fruktre. Han meistra godt podekunsten, og reiste om vårane kring og poda og hjelpte folk heilt frå Kyrkjebø og innover med å planlegge og plante ut frukthagar.

John Collett Falsen

(1817-1879) frå Asker, busett på Systrond. Overrettssakførar og amtmann.

Nicolai Ditlev Ammon Ræder

(1817-1884), busett i Leikanger. Jurist og fylkesmann.

Ola Sjurson Dalen

(1819-1900) frå Hermansverk. Båtbyggjar. (Sjå: Båtbygging på Henjasanden).

Hans Johannes Brun

(1826-1886) frå Hermansverk, busett i Aurland. Handelsmann, hotellvert og politikar.

Carl Lauritz Mechelborg Oppen

(1830-1914) frå Skedsmo, busett i Leikanger. Jurist og fylkesmann.

Gullak Olai Knudsen

(1832-1908) frå Årstad ved Bergen, busett på Hermansverk. Sjå: Forretningsfamilien Knutsen tek over Hermansverk.

Johan Herman Brun

(1833-) frå Hermansverk. Handelsmann.

Jakob Liv Rosted Sverdrup

(1845-1899) frå Balestrand, busett i Leikanger, Sogndal og Bergen. Teolog, folkehøgskulestyrar, stortingsmann og statsråd. Han er ein av dei mest omstridde personar i nyare norsk historie.

Peter Johan Fretheim

(1847-1923) frå Aurland. Kjøpmann og skipskaptein.

John Utheim

(1847-1910), busett i Leikanger. Teolog, Venstre-politikar og fylkesmann.

Hjalmar Hjorth Boyesen

(1848-1895)Professor og forfattar.


Neste side:
Kjende personar i Leikanger fødde år 1850-1875
Førre side:
Kjende personar i Leikanger fødde før år 1700
Hovudside:
Kjende personar i Leikanger


MEIR OM LEIKANGER 
Leikanger kommune

 
Aviser og media i Leikanger
Historia i Leikanger
Industri og næring i Leikanger
Kjende personar i Leikanger
Kommunehistoria i Leikanger
Krigshistoria i Leikanger
Kyrkjer i Leikanger
Samferdsle i Leikanger
Skular i Leikanger
Verd å sjå i Leikanger

 
Lyd frå Leikanger
Video frå Leikanger
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no