For å reise frå skysstasjonen på Hofslund i Sogndal og til Solvorn, Hafslo eller Marifjøra, måtte ein fylgje ein kupert veg som gjekk til Nes. Derfrå opp til Kvam, og så nedatt til stranda ved Barsnesfjorden. Her nede gjekk vegen som i ein tunnel under store steinblokker. Staden vart kalla "Børa", og segner seier at folk vart både røva og drepne der. Derfrå gjekk vegen bratt opp til Ølnes før den stupte ned att til
Nagløyri, der det var bru over til Årøy.
Ofte vart ferdafolk også rodde frå Sogndal til
Nagløyri lengst inne i botnen av Barsnesfjorden. Frå skysstasjonen på Nagløyri gjekk vegen på austsida av Årøyelva opp Gildreskreida (Gildeskredn). Utfor vegkanten på det brattaste ser ein loddrett ned på det vidgjetne
Futespranget i Helvetesfossen - også kalla
Hallaupspranget. Etter eit slakt stykke, stig den gamle vegen så bratt at dei som køyrde, måtte stige av vogna. For å kome ned til Solvorn, måtte ein ned dei bratte Solvorngaldane. Den skrøpelege vegen i Galdane vart utbetra til skikkeleg køyreveg kring 1865. Sorenskrivar Krebs i Solvorn ytte personleg tilskot til ombygginga.
Skysstasjonen i Hafslo låg på Hillestad. Så tidleg som i 1650 finn vi at "Ingebrigt på Tang" er skysskaffar. Frå Hillestad gjekk vegen over Sterriskaret og stupbratt ned att Skarbakken på nordsida. Herfrå gjekk vegen på austsida av dalføret ned Marheimsbakkane til Marifjøra. I dag går vegen i botnen av Marheimsgjelet, men frå gamlevegen oppe i fjellsida var det stupet rett ned jølet frå vegkanten. Her gjekk ein mann ein gong utfor og drap seg.
Frå skysstasjonen i Solvorn fekk reisande skyss med robåt vidare inn Lustrafjorden. Dei som skulle over Sognefjellet til Ottadalen, vart rodde heilt til Skjolden. I Solvorn finn vi "Ole på Vallaker"som skysskaffar i 1666.
Samanhengande vegsamband med køyreveg Sogndalsfjøra-Hafslo-Solvorn kom ikkje før i 1907. Vegen vart utbetra og lagt om m.a. med den 403 meter lange Årøytunnelen i 1983.