SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Samferdsle i Sogndal:

Posten i Sogndal

Posten i Sogndal. (Foto: Ragnvald Søgnesand, NRK)
Posten i Sogndal. (Foto: Ragnvald Søgnesand, NRK)

Posten kom fjordleia

Fram til midten av 1800-talet vart Sogndals-posten send med kurér eller tilfeldige privatpersonar frå innløpet til Sogndalsfjorden.

Publisert 17.03.2003 09:39. Oppdatert 14.02.2007 10:57.


Amla tidleg ute med postkontor

Amble postopneri vart skipa i 1854 då det fekk anløp av postdampskipet ”Bjørgvin” som var sett inn i den viktige postruta mellom Bergen og Oslo via Lærdal og Filefjell.

Fjærland

fekk postopneri i 1870 med Eirik S. Bjåstad som postopnar. Han var også ekspeditør av Fylkesbaatane, som i dei første åra måtte ekspederast med robåt ute på fjorden. På 1890-talet vart det bygd kai. I 1910 bygde ekspeditøren Anders Aa. Mundal eit hus ved kaia som også husa dampskipsekspedisjonen og posten. Då sonen Per kom heim frå Amerika i 1921, overtok han og kona Gudny som ekspeditørar og postopnarar, og var det heilt fram på 1960-talet. I 1973 vart Fjærland underpostkontor og i 1977 postkontor C. I 1998 vart postkontoret lagt ned og overført til post-i-butikkordning i landhandelen til Mundal & Vangsnes.

Fardal

fekk postopneri i 1875 med landhandlar og dampskipsekspeditør Fritz Christian Schultz som første styrar. I 1973 vart Fardal underpostkontor, i 1977 postkontor C, og det vart lagt ned i 1996.

Jordal

på vestsida av Fjærlandsfjorden fekk brevhus i 1889. Det var i drift til 1912, då garden fekk postopneri under nemninga ”Ytre Fjærland” postopneri. Det vart lagt ned i 1968.

Slinde

Slinde fekk postopneri i 1889. Dette kontoret låg ved dampskipsanløpet i Lunden ytst i Sogndalsfjorden, og den første styraren var kyrkjesongar Andreas Fondenæs. I 1973 vart det underpostkontor, og frå 1977 postkontor C. Kontoret på Slinde vart lagt ned i 1996.

Eide

på Kaupangerskogen fekk brevhus i 1911. I 1920 vart det omgjort til postopneri med adresse Kaupangerskogen, og med kyrkjesongar Kristen L. Eide som første styrar. I 1966 vart kontoret lagt ned og bygda lagt under postkontoret på Kaupanger.

Kaupangenskogen

postopneri frå 1920 – sjå Eide.

Kaupanger

fekk postopneri i 1920 med landhandlar Hans Timberlid som styrar. I 1986 fekk kontoret plass i det nye Kaupangersenteret, men vart lagt ned i 1997. Kaupanger fekk ein filial under Sogndal i 1999.

Middalen

I Sogndalsdalen kom det postopneri i Middalen i 1945. Her var det telefonstyraren Ivar Bergheim som tok seg av postkontoret som var i drift til 1972.

Fimreite

fekk brevhus i 1948. Det var lagt ned i 1959 og bygda innordna under Slinde postkontor.

Romøyri

på austsida av Fjærlandsfjorden fekk brevhus i 1948. Dette vart lagt ned i 1968.

Lidal

på austsida av Fjærlandsfjorden fekk såkalla brevhus II i 1954. Det fekk status som brevhus I i 1957, men vart lagt ned i 1968.

MEIR OM SOGNDAL 
Sogndal kommune

 
Aviser og media i Sogndal
Historia i Sogndal
Industri og næring i Sogndal
Kjende personar i Sogndal
Kommunehistoria i Sogndal
Kraftutbygginga i Sogndal
Krigshistoria i Sogndal
Kyrkjer i Sogndal
Samferdsle i Sogndal
Skular i Sogndal
Verd å sjå i Sogndal

 
Lyd frå Sogndal
Video frå Sogndal
SE OGSÅ
LENKER

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no