Kjempelaksen i Årøyelva
Frå Helvetesfossen og opp til Hafslovatnet er elva så godt som turrlagt av kraftregulering, men den 700 meter lange Årøyelva nedanfor kraftstasjonen er kjend som ei av dei beste lakseelvane på Vestlandet. Den strie straumen er truleg grunnen til at det har avla seg fram ein spesielt kortvaksen og kraftig laksetype.
Tre år i sjøen
I 1910 oppdaga forskarar at ein grunn til storleiken på Årøylaksen var at den hadde vore tre år lengre i sjøen enn det som var vanleg for andre laksestammar. Før ein vart meir merksam på verdien av å avle på lokale laksestammar, vart yngel frå Årøy brukt som setjefisk i fleire elvar på Vestlandet.
|
Årøy klekkeri. (Foto: Dag Harald Kvammen Andersen) |
På austsida av elva var det proprietær (jordeigar) Christoffer Hartvik Munthe (1838-1925) som rådde over fiskeretten. Alt i 1857 vert det nemnt at det var bygt klekkeri på garden, og Munthe tok til å leige ut fiskeretten frå 1867.
Kongelege og andre rikfolk
Det eksklusive fisket etter kjempelaksen i Årøyelva har sidan midten av 1800-talet vore reservert dei som kunne betale best for seg. Her har både kongelege, adelege og rikfolk frå heile verda fiska. I 1906 fiska m.a. den britiske kongen i elva. Frå 1921 vart fiskeretten leigd ut til den siste finansministeren til tsaren i Russland, Nicholas Denisoff.
34 kilos laks
Den største laksen som er teken i Årøyelva vog nesten 34,1 kilo og vart fiska på 1990-talet av den eksentriske briten
Wilfred Burton Rowley Kennedy som budde på Bahus i Sogndal. På 1930-talet vart det fiska ein laks som vog 32,1 kilo, og i 1941 ein på 31,8 kilo.
Sitjenotfisket
I Barsnesfjorden utanfor Årøy har mange bønder hatt gode ekstrainntekter på laksefiske med sitjenot og krokgarn. Berre på Barsnes var det ei tid fire kilenøter i drift.
I Sogndalsfjorden utanfor var det også mange kilenøter, og aust for Fimreite var det sitjenøter i Haugeviki og Hønsadn. Aust for Tingastad var det to sitjenøter i Holm.
Elles er det kjent at det frå tid til anna kan vere eit svært godt aurefiske ved Meisaneset like aust for Fimreite. Her kan folk som driv dorgefiske med båt gjere gode fangstar.
På slutten av 1800-talet vart laksefisket lovregulert m.a. med fredingstider, og kvart distrikt fekk sitt laksestyre. Sogndals-lensmannen
Nils Landmark Lem vart den første formann i Sogn laksestyre frå 1894 til 1909.