|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Historia i Sogndal: Hallaupspranget | Futespranget - eller Hallaupsspranget kring 1880. (Foto © Fylkesarkivet) | Futespranget i Helvetesfossen har også eit mindre kjent namn: Hallaupspranget. Det skriv seg frå 1184 då kong Sverre hadde sendt hærmenn til Sogn for å straffe sognebøndene etter at nokre lendmenn hadde vorte drepne i Lusakaupang, der dei var samla til julegilde. Publisert 14.04.2003 12:53. Oppdatert 10.06.2003 14:16.Nokre av Sverre sine menn skulle etter segna ta seg fram til Lusakaupang frå Fylkesbygda, som Hafslo den gongen heitte.
Utkledd som kvinneSogningane ville stanse hæren til Sverre i dei bratte jøla ved Helvetesfossen. Dei samla ei velte oppe i lia. På den andre sida stilte ei jente seg opp for å varsle med ein duk når Sverre sine menn kom. I ein hellar under hamrane sat ein kar utkledd som kvinnfolk. Han skulle få krigarane til å stanse opp rett under velta ved å spele på ein munnharpe.
Frå spelemannen gjekk det ei varselsnor opp til vakta ved velta.
Alt gjekk som planlagt: Kvinna vinka med duken, den utkledde mannen spela på munnharpa, hæren stansa opp. Velta vart løyst og tok dei fleste av Sverre sine menn med seg.
Alle vart drepneResten vart antan hogne ned av sogningane eller tekne til fange. Ein av fangane var hovdingen Hall. Han fekk valet mellom å bli drepen med øks, eller berge seg ved å hoppe over elva. Han valde det siste, ramla i fossen og vart borte. Difor vert også futaspranget kalla Hallaupspranget.
Same fella for SinclairHistoria har mange likskapar med skotthæren til Sinclair som vart teken av dage nett på same måten ved Kringen i Gudbrandsdalen.
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|