Kring 1860 fekk Sogndalsfjøra sin første "ålmenskule" utanom folkeskulen. Då starta betrestilte kvinner i bygda ein husflidsskule for fattigjenter som budde i sjølve Fjøra. Denne skulen hadde opptil 24 elevar om gongen, og vart driven til ut på 1870-talet.
Jordbruksskule
Frå 1846 dreiv fylket ein jordbruksskule på Vestreim, og
Martin Luther Storm dreiv seinare sin private jordbruksskule på Loftesnes. Men begge desse jordbruksskulane var i drift berre få år og låg utanfor tettstaden.
Gjennombrot med folkehøgskulen
|
Jakob Liv Rosted Sverdrup. (Foto © Fylkesarkivet) |
Det store gjennombrotet som skulestad fekk Sogndalsfjøra først i 1871, då presten og folkeopplysningsmannen
Jakob Liv Rosted Sverdrup starta
Sogndal folkehøgskule. Svært mange framståande personar innan samfunns- og åndsliv i Sogn og Fjordane på slutten av 1800-talet vart prega av skuletida si ved Sogndal Folkehøgskule.
I Sogndal var Sverdrup også ordførar og direktør for sparebanken i fleire år før han i 1878 vart sokneprest i Leikanger og seinare politikar og statsråd i Oslo.
- Om nyare skular som realskule, handelsskule, yrkesskule, gymnas og høgskule - sjå:
Skular i Sogndal.
Starta aviser
Sogndal styrkte også sin posisjon som kulturelt senter då det i 1892 vart starta eit blad som heitte "Bergenhus Folketidende".
Jens Kvaale starta også sitt eige blad "Ungdom" i 1896. Seinare kjøpte han forlagsretten til Venstrebladet
Sogns Tidend og flytta bladet frå Lærdal til Sogndal i 1904. Sjå:
Aviser og media i Sogndal.