SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Luster:

Anortositten i Kinsedal

Frå anleggsarbeidet i 1942
Frå anleggsarbeidet i 1942
I dag ligg Kinsedal som ei fredeleg og einbølt bygd på austsida av Lustrafjorden. Men ei svær kai og nokre gamle hustufter minner om at denne bygda i nokre hektiske krigsår var eit gruvesamfunn som talde 400 arbeidarar:

Publisert 24.04.2003 10:32. Oppdatert 30.10.2006 13:21.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
  • video Anorthosittgruvene i Kinsedal [WM]  Leidulf Wangensten og Ingolf Hammaren fortel til Inge Kjell Holme om gruvedrifta i Kinsedal under 2. verdskrig.

Råstoff til krigsmetall

Det starta under 1. verdskrig med at Norsk Hydro bygde aluminiumsverk i Sauda, og gjekk dessutan med planar om å starte aluminiumsproduksjon i Årdal. For å sikre råstoff til slik produksjon, kjøpte Hydro i 1918 rettane til anortositt-felta i Kinsedal . Denne bergarten kan nyttast til å framstille aluminiumoksyd som er råstoffet for aluminioumsproduksjon.

Hydro starta dagbrot i eit lite felt like ved sjøen omlag ein kilometer frå sjølve Kinsedal, og her var det også bygt utskipingskai. Men med krigsslutt vart det mindre spørsmål etter det lette aluminumsmetallet, og gruvedrifta låg nede i mellomkrigstida.

Krig og stordrift

I 1940 satsa Norsk Hydro gjennom sine selskap A/S Rjukanfoss og Nordisk Lettmetall på stordrift på hovudforekomsten som ligg omlag ein kilometer oppe i fjellet frå Kinsedal. Kinsedal-anortositten vart nytta som råstoff til Norsk Hydro sitt aliminumsverk på Herøya ved Porsgrunn.

På kort tid vart det bygt opp eit gruvesamfunn der det arbeidde kring 400 mann som kom frå heile landet. Mellom Kinsedal, Ornes og Solvorn gjekk det daglege arbeidsruter med motorbåt.

Budde i brakker

Tilreisande arbeidarar budde i åtte brakker - seks ved sjøen og to oppe ved dagbrota på fjellet. Ved sjøen vart det bygt ei 100 meter lang kai, verkstad, mannskapsmesser, kontor og seks bustadhus for ingeniørar og andre funksjonærar.

Ved steinbrota vart bygt store fjellhallar for knuseri og siloar, og i 1941 ei jernbane frå sjøen og m.a. i ein 300 meter lang tunnel opp under siloane i fjellhallane. I 1943 vart det i tillegg bygt ei ekstra trallebane som frakta folk og utstyr mellom sjøen og steinbrota.

Tyskarane opna ekstra brot ved sjøen

I 1942 tok tyskarane sitt Nordag-selskap opp att brytinga av anortositt i forekomsten ved sjøen der det hadde vorte teke ut stein under 1. verdskrig. Arbeidarane på dette anlegget var for det meste folk som var tvangsutskrivne til arbeidsteneste for okkupansjonsmakta.

Den første tida budde dei i nokre brakker i Ofredal og vart skyssa med båt til og frå Kinsedal. Seinare vart det m.a. bygt ei brakke for 100 mann like ved steinbrotet.

Tyskarane sitt Nordag-selskap hadde storfelte planar om utbygging av Årøy kraftverk (Årøykraft)som skulle forsyne gruvesamfunnet i Kinsedal med elektrisk straum gjennom eit kraftspenn over Lustrafjorden, men så langt kom dei ikkje.

Norsk Hydro sin aktivitet i Kinsedal slutta tvert då aluminiumsfabrikken på Herøya vart lagt i grus av allierte bomber i 1944. I løpet av nokre dagar var bygda "tom" for folk.

Like etter krigen vart det gjort eit mislukka forsøk på produksjon av anorthositt som råstoff for Norsk Aluminium CO - NACO sitt aluminiumsverk i Høyanger.

Yrkesskule

Frå 1946 til 1952 vart det drive yrkesskule i dei tidlegare gruvebygningane i Kinsedal.
I løpet av desse åra tok i alt 200 elevar eksamen på mekanikk-, elektrikar, møbel-, maskinsnikring- og husbyggjarlinene ved skulen. I desember 1952 brann messe- og bustadbrakka ved skulen i Kinsedal, og yrkesskulen vart flytta til Sogndal.

MEIR OM LUSTER 
Luster kommune

 
Aviser og media i Luster
Historia i Luster
Industri og næring i Luster
Kjende personar i Luster
Kommunehistoria i Luster
Kraftutbygginga i Luster
Krigshistoria i Luster
Kyrkjer i Luster
Samferdsle i Luster
Skular i Luster
Verd å sjå i Luster

 
Lyd frå Luster
Video frå Luster
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no