SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Sogndal:

Dei første legane i Sogn

Den første offentlege legetenesta i Sogn vart organisert i 1802, og dei første åra var I. F. With lege i det store distriktet.

Publisert 24.04.2003 11:42. Oppdatert 12.06.2003 10:32.
Dokter Chr. A. Stang.
Den første legen busett i Sogndal var Teodorius Leopoldius Brinchen (f. 1790), som kom til Sogndal på den tida då det vesle sjukehuset kom i drift i Sogndalsfjøra - dvs. kring 1819 - Amtssjukehuset i Sogndalsfjøra. Han vart avløyst av A. H. L. Istad i 1825. Istad vart verande som lege i Sogndal til 1838, då sjukehuset vart lagt ned.

Sjukehuset vart selt, og den tredje legen i Sogndal, Chr. A. Stang, budde i huset fram til 1848. Det er uvisst om det var han eller handelsmann Foss (sjå Danielsens Hotell) som då eigde det tidlegare sjukehusbygget.

Fleire legedistrikt

På 1840-talet vart Sogn delt i eit indre og eitt ytre legedistrikt. I. W. Aall vart distriktslege i ytre Sogn, og Stang for indre Sogn. Etter
Distriktslege Christian August Engh.
Stang kom Christian August Engh som lege for indre Sogn. Han var ein av fire offentlege legar i fylket, og vart buande i Sogndal til han døydde i 1894.

I 1858 vart så midtre Sogn skilt ut som eige legedistrikt med P. I. F. A Hirsch som distriktslege der. Det skulle gå mange år før kvar kommune fekk sin eine distriktslege.
Såleis vart Sogndal og Hafslo verande eitt legedistrikt heilt fram til 1922, då Ludvig Trædal vart distriktslege berre for Sogndal.

Distriktslegane vart fylkeslegar

I 1922 flytta Ludvig Trædal til Sogndal som distriktslege, og i 1925 vart han engasjert på deltid som den første fylkeslegen i Sogn og Fjordane. Denne deltidsstillinga hadde Trædal til 1947. Trædal ivra sterkt for at det vart bygt sjukestover i kvar kommune i fylket, og nokre slike vart bygde i regi av lokale helselag.

Kombinasjonen med å vere fylkeslege og distriktslege i Sogndal vart då "arva" av etterfylgjaren H. J. Blaauw, som fungerte som fylkeslege fram til 1966. Då kom Rolf Hegbom.

Bygdedokteren

I Sogndal budde det i siste halvdel av 1800-talet ein kar som dei kalla "Dalåkeren". Han dreiv ei lita handelsbu i Fjøra i området som vert kalla "Jeriko", og reparerte også klokker. I tillegg var han "bygdedokter". Til han kunne folk gå for å bli "koppa" -dvs. trekkje ut blod for å "reinse" kroppen, og for å få trekt vonde tenner.

MEIR OM SOGNDAL 
Sogndal kommune

 
Aviser og media i Sogndal
Historia i Sogndal
Industri og næring i Sogndal
Kjende personar i Sogndal
Kommunehistoria i Sogndal
Kraftutbygginga i Sogndal
Krigshistoria i Sogndal
Kyrkjer i Sogndal
Samferdsle i Sogndal
Skular i Sogndal
Verd å sjå i Sogndal

 
Lyd frå Sogndal
Video frå Sogndal
SE OGSÅ
Siste saker:

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no