SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Kongevitjingar i Sogndal

Magnus Erlingsson

- deltok i slaget ved Fimreite i 1184.

Publisert 09.05.2003 15:24. Oppdatert 17.05.2007 13:44.
Oscar II.

Sverre Sigurdsson

- deltok i slaget ved Fimreite i 1184.

Kong Oscar II

vitja Fjærland i 1879. Kongen og fylgjet reid på hest til Bøyabréen. Fjærlendingane reiste ein enkel minnestein ved Mundal hotell etter vitjinga. Vitjinga i Fjærland var ein lekk i ei vestlandsreise der kong Oscar kom frå Voss til Gudvangen og reiste med båt ut fjorden der han vitja Leikanger og Fjærland, og så avslutta han reisa gjennom fylket i Lærdal.

Minnestein ved Mundal hotell etter besøket av Oscar II i 1879. (Foto: Arild Nybø, NRK © 2003)

Kong Olav V

Kong Olav V i 1958. (Foto: Norsk Film/NRK)
Kong Olav V gjesta som kronprins fleire bygder i Sogn i 1933 saman med kronprinsesse Märtha. Dei nytta Fylkesbaatane sin ”Nesøy” på ferda, og gjesta m.a. Amla, der Olav også vitja kameraten sin frå gymnastida, Hans H. H. Heiberg.

Kong Olav reiste gjennom og stogga i Sogndal på veg frå Leikanger til Skjåk då han i 1949 opna ein landsspeidarleir i Skjåk.

Olav V vitja Heiberg-garden på Øvre Amla som privatperson to gonger seinare, i 1956 og på 1960-talet-talet, då han deltok i samlingar for tidlegare klassekameratar frå gymnastida.

Han vitja 16. juni 1984 Sogndal og Nornes i samband med 800-årsmarkeringa av slaget ved Fimreite. Kongen avduka då ein minnestein på Nornes, stod føre den offisielle opninga av det nye museumsanlegget til De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum på Kaupangerskogen og deltok i ei økumenisk gudsteneste i Kaupanger stavkyrkje.

Kong Harald V.

Kong Harald 5.

Kong Harald den 5. vitja som kronprins Kaupanger Hovedgård i 1985 saman med kronprinsesse Sonja då dei var vertskap for det japanske kronprinsparet. På turen vitja fylgjet også Urnes stavkyrkje.

30. mai 1990 opna kronprins Harald Sogn Fjordmuseum ved ferjeleiet i Kaupanger.

Dronning Sonja. (Foto: Knut Falch, Scanpix)
Dronning Sonja vitja som kronprinsesse Kaupanger Hovedgård saman med dronning Margrethe av Danmark på 1980-talet. Dei tok då ein avstikkar frå laksefisket i Lærdal for å sjå den gamle stavkyrkja. Dronning Sonja la 1990 ned grunnsteinen for Norsk Bremuseum i Fjærland, og i 1991 kom ho tilbake og stod føre den offiselelle opninga av muséet.

Kronprins Haakon

vitja Sogndal i 2007. Der heldt han føredrag ved Sogndal vidaregåande skule om kva unge kan gjere for ei positiv utvikling i verda.

Konge- og keisarvitjingar i Fjærland

Chulalongkorn - kongen av Siam.
Mellom andre statsoverhovud og kongelege som elles har gjesta turistbygda Fjærland, var keisar Wilhelm II av Tyskland, dronning Wilhelmina av Nederland og ektemaken Hendrik, kongen av Siam (1906) og kongen av Bayern.

MEIR OM SOGNDAL 
Sogndal kommune

 
Aviser og media i Sogndal
Historia i Sogndal
Industri og næring i Sogndal
Kjende personar i Sogndal
Kommunehistoria i Sogndal
Kraftutbygginga i Sogndal
Krigshistoria i Sogndal
Kyrkjer i Sogndal
Samferdsle i Sogndal
Skular i Sogndal
Verd å sjå i Sogndal

 
Lyd frå Sogndal
Video frå Sogndal
SE OGSÅ
LENKER
Siste saker:

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no