SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Kjende personar i Sogndal fødde før år 1800

Omtalane er ordna etter fødselsår:

Publisert 12.05.2003 15:34. Oppdatert 01.02.2006 10:16.
Hovudside:
· Kjende personar i Sogndal

Sverre Sigurdsson

(ca. 1150-1202). Norsk konge.

Magnus Erlingsson

(1156-1184). Norsk konge. Son av lendmann Erling Skakke og Sigurd Jordsalfares dotter Kristina.

Audun Slinda I

(Audun a Slinda) Levde på 1300-talet. Eigar av Slinde-godset og truleg adelsmann.

Audun Slinda II

(1300-talet). Eigar av Slinde-godset, som har arva etter faren Audun a Slinda.

Gjøde Pederssøn

(fødd ca. 1580 - død ca. 1650 - 1653) truleg frå Danmark, busett i Kaupanger. Godseigar og fut, og ein av dei mest myteomspunne personane som har budd i fylket.

Iffuer Wind

til Nørholm (d. 1658). Adelsmann og riksråd, og lensherre til Lister.

Hans Rasmussen

(ca. 1580 -). Vart fut i Sogn etter Gjøde Pederssøn.

Preben von Ahnen til Bodøgaard

(1606-1675). Amtmann, krigskommissær og godseigar. Ætta kom frå Pommern.

Folkvard Brodersen

(1600-talet). Fut og stor jordeigar. Var fut i Nordhordland og slottsskrivar, og var nest etter Iffuer Wind og svigersonen Preben von Ahnen til Bodøgaard den største jordeigaren i Sogndal på 1600-talet. Han eigde ei mengd gardar i Norum, kring Sogndal og i Sogndalsdalen, mellom desse Kvåle.

Giert Anderssøn Heiberg

(1660-1724) fødd i Luster, busett i Amle. Sorenskrivar og godseigar.

Niels Knag. (©Fylkesarkivet)

Niels Tygesen Knag

(Knagenhielm) (1661-1737) fødd på Vågnes på Sunnmøre, busett m. m. i Bergen og på Askøy. Lagmann, justisråd og godseigar, og stamfar til Knagenhjelm-slekta i Kaupanger.

Nils Christen Dankertson Kvithovud

(kring 1700) frå Bergen, busett på Nagløyri i Årøy. Handelsmann og bondeførar.

Ola Ingebriktsson Supphellen

(1715-1804) frå Fjærland. Bonde og bjørnejeger.

Melchior Falch

(1720-1791) frå Øvre Amla. Jurist, godseigar, sorenskrivar og kanselliråd.

Joachim de Knagenhielm

(1727-1796) frå Kaupanger. Jurist og første amtmann i Nordre Bergenhus Amt (Sogn og Fjordane fylke).

Christen Heiberg

(1737-1801) fødd i Vinje, oppfostra hjå sorenskrivar Melchior Falch i Amla, der han i vaksen alder ei tid arbeidde som fullmektig. Fut i Nordhordland og Voss 1766-1778, i Finnmarken 1778-1787, og Bornholm frå 1787 til han døydde.

Michel Fleischer

(1747-1814) busett på Loftesnes. Sorenskrivar. Sorenskrivar i indre Sogn 1775-1803. Bygde
Lars Johannes Irgens (© Eidsvoll 1814 Rikspolitisk Senter)
kring 1776 det herskapelege huset på Loftesnes. Vart også den første forlikskomissæren i Sogndal.

Ola Ellendsen Tufte

(1767–1801) frå Fjærland. Gardsdreng. Vart drepen av ein bjørn under bjørnejakt i Supphelledalen i 1801. – Les meir i Bjørn drap mann i Fjærland.

Lars Johannes Irgens

(1775-1830) Fødd i Hof, Solør, og busett på Loftesnes, der han leigde hus av Michel Fleischer. Sorenskrivar og Eidsvoll-mann.

Ahasverus Kaas

(1781-1859) frå Kjørnes. Kjend gullsmed i det vidgjetne gullsmedlauget i Bergen. 17 år gamal kom han i lære hos gullsmed Peder Christensen Beyer i Bergen. Tok meisterprøven i 1807. Vart oldermann i gullsmedlauget i 1820. Av arbeida han utførte var m.a. gullpokalen som Stortinget gav stortingspresidenten Wilhelm Friman Koren Christie i 1814.
Gjest Baardsen som fange. (Teikning utlånt av Universitetet i Bergen, Digitalarkivet)

Mons Eggum

(1787-1867) frå Bjella i Sogndal. Bonde, lærar og politikar.

Nils Johannesson Loftesnes

(1789-1848) frå Loftnesnes i Sogndal. Bonde, musketér og Eidsvoll-mann.

Gjest Baardsen Sogndalsfjæren

(1791-1849) frå Sogndalsfjøra. Meistertjuv og forfattar.

Peder Pavels Aabel

(1795-1869) fødd i Aurland, busett i Sogndal. Prest og folkeopplysningsmann.

Neste side:
· Kjende personar i Sogndal fødde år 1800-1850
Hovudside:
· Kjende personar i Sogndal


MEIR OM SOGNDAL 
Sogndal kommune

 
Aviser og media i Sogndal
Historia i Sogndal
Industri og næring i Sogndal
Kjende personar i Sogndal
Kommunehistoria i Sogndal
Kraftutbygginga i Sogndal
Krigshistoria i Sogndal
Kyrkjer i Sogndal
Samferdsle i Sogndal
Skular i Sogndal
Verd å sjå i Sogndal

 
Lyd frå Sogndal
Video frå Sogndal
SE OGSÅ
LENKER

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no