SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Luster:

Kroken - adelssete og kulturelt senter

"Ytre Kroken i Sogn" - måleri av Johannes Flintoe. (Foto: NRK)
I Ytre Kroken har det budd høgætta folk frå uminnelege tider. Rike gravfunn datert 400 e.Kr. og seinare viser det.

Publisert 19.05.2003 10:06. Oppdatert 17.11.2003 18:56.
Den første gongen garden vert omtala i skriftlege kjelder er i 1298, då Alf Basseson - Alf i Kroki - er nemnt som eigar* - sjå nedst på sida. Han vart i 1301, 1302 og 1305 send som kong Håkon V Magnusson sin utsending til Island for å krevje inn skattar der.

Seinare i mellomalderen høyrde Kroken til riddaren Sigurd Haftorsson. Han var befalingsmann på Bergenhus og dotterson til Håkon V Magnusson.

Adels-ætta Kruckow i Kroken

Garden kom på 1500-talet i adelsætta Kruckow si eige. Kruckow er ei ætt som kom frå det tyske Pommern.

Teiste-ætta kjem til Kroken

Av dei sju borna til Johan Kruckow, vart dottera Anna gift med lågadelsmannen Jon Olafson Teiste. Dei busette seg i Ytre Kroken

Munthe-folket tek over i Kroken

I 1764 vart kaptein Gerhard Christoffersen Munthe eigar av garden.

Kunstnarane i Kroken

Kartograf Gerhard Munthe gjorde frå 1830-talet og utover Kroken til eit av dei viktigaste sentra for biletkunstnarar i Noreg.

Husmorskulen i Kroken og på Hafslo

I 1884 var det slutt på Munthe-slekta si tid i Ytre Kroken. Då vart garden seld til Mons Johannesson Kroken, og i 1897 vart det staselege hovudhuset frå 1700-talet leigd ut til Sogn og Fjordane som husmorskule.
Her heldt husmorskulen til fram til 1957 då den flytta til Hafslo. I desse åra med husmorskule vart det flotte herskapshuset mykje ombygd med nye døropningar o.a. endringar innvendes. Etter at husmorskulen flytta vart det store herskapshuset ståande tomt, og forfallet sette inn.

Munthehuset til forfall og restaurering

Sist på 1980-talet tok kulturvernarar i Sogn opp arbeidet med å få sett i stand den historisk viktige bygningen.

* Ein del forskarar tek atterhald om at denne Alf Basseson ikkje stammar frå Kroken i Luster, men at han kan høyre til ei ætt frå bygarden Kroken i Trondheim. Frå 1378 veit vi at ein av dei rikaste menn i Noreg på den tida, adelsmannen og riddaren Sigurd Haftorson som budde på setegarden Sørum på Romerike, gav m.a. Kroken, Kinsedal, truleg ein del av Ornes og Kvåle i Sogndal til ein Bergens-mann som heitte Erling Einarsson. Denne var truleg riddar og adelsmann.
MEIR OM LUSTER 
Luster kommune

 
Aviser og media i Luster
Historia i Luster
Industri og næring i Luster
Kjende personar i Luster
Kommunehistoria i Luster
Kraftutbygginga i Luster
Krigshistoria i Luster
Kyrkjer i Luster
Samferdsle i Luster
Skular i Luster
Verd å sjå i Luster

 
Lyd frå Luster
Video frå Luster
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no