SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Samferdsle i Luster:

Sognefjellsvegen

Brøyting av vegen over Sognefjellet etter vinterstenging. Brøytebilane nyttar GPS i tillegg til brøytestikkene for å finne vegen. (Foto: Asle Veien, NRK)
Brøyting av vegen over Sognefjellet etter vinterstenging. Brøytebilane nyttar GPS i tillegg til brøytestikkene for å finne vegen. (Foto: Asle Veien, NRK)
Vegen over Sognefjellet har vore i bruk frå eldgamal tid.

Publisert 20.06.2003 13:12. Oppdatert 18.05.2006 07:41.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
  • video Sognefjellsvegen og naudsarbeid [WM]  Per Vetti frå Årdal fortel til Ottar Starheim om tida på 30-talet då han var med og bygde Sognefjellsvegen som naudsarbeid for arbeidslaus ungdom.

Hovudvegen for gudbrandsdølene vestover

Frå eldgamal tid har vegen over Sognefjellet mellom Bøverdalen og Fortun i Luster vore hovudsambandet vestover for gudbrandsdølene. Den har vore "saltveg" - dvs. ein ferdsleveg for innlandsbønder som reiste vestover mot havsida for å skaffe seg salt.
Johannes Flintoe: Seterliv under Skagastølstindene (1862).

Ein likande saltveg gjekk også over Filefjell og over høgfjellet mellom Lærdal og Årdal fram til Fodnes.
Litt lengre nord hadde særleg dei som budde øvst i Ottadalen ein vel så kort veg over Strynefjellet når dei skulle vestover, men for ruta mot handelsstaden Bergen var dette ein omveg samanlikna med å reise gjennom Sogn.

Sogningar busette seg austafjells

Forskarar ser det òg sannsynleg at dei øvste dalstroka austafjells er folkesette av folk som kom vestafrå over Sognefjellet.

Nemnd på 1400-talet

Sognefjellsvegen er nemnt i skriftlege kjelder frå 1400-talet, då nokre Loms-bønder vart pålagde å gjere vegen over fjellet farande. Dette tyder truleg at dei m.a. skulle merke vegen skikkeleg og hadde vedlikehaldsplikt på steinbruer - kan hende også overnattingsbuer. Ved Krossbu finn ein enno restar etter ei gamal fjellbu der reisande har søkt ly i eldre tider.
Grunnen til at folk frå Ottadalen orienterte seg så sterkt vestover, hang m.a. saman med at desse bygdene ikkje fekk køyreveg fram til Lom frå austsida før kring 1865.

Handelsrute over Sognefjellet

At det har vore stor ferdsle over Sognefjellet frå gamal tid, finn vi også i lokale stadnamn: I Fortun finst ein stad som kallast Lomsvollane. Her skulle lomsværigane ha fri hamnehage for kløv- og ridehestar og bufe som dei tok i drifter vest om fjellet.

Tragediar på Sognefjellet

I naudsår vart dalfolket austafjells ofte tvinga til å reise vestover for å skaffe mat. Då stod det ofte om livet når stormen sette inn. Namn som Krosshø og Krossbu ber vitne om tragediar der folk har har sett livet til på fjellet.

Potetene kom vestfrå

På Gudbrandsdals-sida reknar ein med at skikken med å dyrke poteter vart adoptert frå Sogn. Alt i 1765 er det kjent at det vart sådd poteter i Ytre Kroken. Døler som hadde vore teneste i Sogn, tok med seg poteter heim att.

1600 hestar i året

At trafikken og varebytet over Sognefjellet var stor før køyrevegen kom, vitnar eit minne frå 1850 om: Då møtte ein bøverdaling 47 kløvhestar på rekkje og rad ein gong han drog over fjellet. I 1889 vart det i Fortun talt 1600 hestar som kom over fjellet!

"Å rekkje sygn"

På austsida finst eit originalt uttrykk frå den tida Sognefjellet var kløvsti: "Å rekkje sygn". Dette skal skrive seg frå at sogningane aldri gjekk to og to i breidda - men alltid etter kvarande når dei ferdast i fjellet. Grunnen skulle vere at sogningane var vane med å gå slik på grunn av smale stiar i ulendt terreng i heimemarka på vestsida!

Veg til utvandring

Det var også Sognefjellet som vart nytta av dei første gudbrandsdølene som utvandra til Amerika på 1840- og 1850-talet. Slike ferder drog gjerne heimanfrå om våren, og folk kan minnest at dølene drog frå bygdene i store fylgje. Dei hadde til og med med seg spinnerokken når dei drog!

Brotsverk og landevegsrøvarar

Skreppekarar og kløvferder over det aude Sognefjellet vart eit freistande bytte for fantepakk som hadde vondt i sinne. Fleire stadnamn minner om dette:
Ved Fantesteinen heldt "langfantane" til, og i Daumannsviki vart Jo Visp drepen. I Galgeberg vart ein annan røvar, Kolbotn Henrik, hengd etter at folk frå begge sider av fjellet hadde gått manngard etter han.

Kjentfolk over Sognefjellet

Sognefjellet vart ikkje berre nytta som sambandsveg av folk i bygdene omkring. Også embetsfolk og anna "fintfolk" reiste over fjellet...

Køyrevegen over Sognefjellet

Første planen for ein køyreveg over Sognefjellet vart lansert i 1896, og vegen sto ferdig i 1938. Sognefjellsvegen fekk status som nasjonal turistveg i 1997.

MEIR OM LUSTER 
Luster kommune

 
Aviser og media i Luster
Historia i Luster
Industri og næring i Luster
Kjende personar i Luster
Kommunehistoria i Luster
Kraftutbygginga i Luster
Krigshistoria i Luster
Kyrkjer i Luster
Samferdsle i Luster
Skular i Luster
Verd å sjå i Luster

 
Lyd frå Luster
Video frå Luster
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no