SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Samferdsle i Luster:

Kjentfolk over Sognefjellet

Ludvig Holberg måla av Alexander Roslin.
Ludvig Holberg måla av Alexander Roslin.
Sognefjellet vart ikkje berre nytta som sambandsveg av folk i bygdene omkring. Også embetsfolk og anna "fintfolk" reiste over fjellet. Såleis kom diktaren Ludvig Holberg (1684-1754) over Sognefjellet på ei reise frå Fron i Gudbrandsdalen då han var kring 13 år gamal.

Publisert 20.06.2003 15:35. Oppdatert 02.02.2007 14:18.
Tidleg på 1800-talet vakna interessa for den norske fjellheimen mellom norske kunstnarar.
Henrik Wergeland.
I 1832 reiste Henrik Wergeland (1808-1845) over Sognefjellet. Slik skildra han Skagastølstindane:

Og hist af Skyens Hav en Tind
sig snegledreier, lig
en snod forstenet Hvirvelvind.
Du Chaos' Horn, du vover ind
i Himlen bore dig?


Henrik Wergeland laga denne akvarellen på turen over Sognefjellet i 1832.


I 1842 kom eventyrsamlaren P. Chr. Asbjørnsen (1812-1885) over Sognefjellet:

Forthun, Sognefjeldet og Bæverdale er noget af det mest pittoreske som jeg haver seet paa hele min Rejse.

Henrik Ibsen.
Henrik Ibsen (1828-1906) reiste over Sognefjellet frå Lom til Skjolden i 1862 saman med skodespelar Isachsen og ein mann som heitte Yngvar Nielsen. Nielsen gjekk i knebukser. Slike bukser ville Ibsen og gå i, og før dei tok fatt på fjellet, klipte Ibsen av langbuksa si nedanfor knea!
Det seiest at Ibsen opplevde fjellnaturen frå denne ferda så sterkt at det Sognefjellet var bakteppet då han skreiv fjellscenene i eit av hovudverka sine - skodespelet "Brand".

Kong Oscar II.
Også Aasmund Olavsson Vinje og Teodor Caspari skildra naturen frå reiser over Sognefjellet. Det same gjorde den svensk-norske kronprins Oscar Fredrik (kong Oscar II) i 1860 då han rei over fjellet saman med fylgjet sitt, og etterpå skreiv ei omfattande skildring av opplevinga i årboka til DNT i 1880:

Noe mer storartet skjønt, noe mer overveldende sublimt enn Utsikten fra den siste Hougen (seinare kalla Oscarshaug ovanfor Turtagrø) innen nedstigningen begynner, kan man ikke tenke sig.

Hovudside:
· Sognefjellsvegen


MEIR OM LUSTER 
Luster kommune

 
Aviser og media i Luster
Historia i Luster
Industri og næring i Luster
Kjende personar i Luster
Kommunehistoria i Luster
Kraftutbygginga i Luster
Krigshistoria i Luster
Kyrkjer i Luster
Samferdsle i Luster
Skular i Luster
Verd å sjå i Luster

 
Lyd frå Luster
Video frå Luster
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no