Tidleg på 1800-talet vakna interessa for den norske fjellheimen mellom norske kunstnarar.
|
Henrik Wergeland. |
I 1832 reiste Henrik Wergeland (1808-1845) over Sognefjellet. Slik skildra han Skagastølstindane:
Og hist af Skyens Hav en Tind
sig snegledreier, lig
en snod forstenet Hvirvelvind.
Du Chaos' Horn, du vover ind
i Himlen bore dig?
|
Henrik Wergeland laga denne akvarellen på turen over Sognefjellet i 1832. |
I 1842 kom eventyrsamlaren P. Chr. Asbjørnsen (1812-1885) over Sognefjellet:
Forthun, Sognefjeldet og Bæverdale er noget af det mest pittoreske som jeg haver seet paa hele min Rejse.
|
Henrik Ibsen. |
Henrik Ibsen (1828-1906) reiste over Sognefjellet frå Lom til Skjolden i 1862 saman med skodespelar Isachsen og ein mann som heitte Yngvar Nielsen. Nielsen gjekk i knebukser. Slike bukser ville Ibsen og gå i, og før dei tok fatt på fjellet, klipte Ibsen av langbuksa si nedanfor knea!
Det seiest at Ibsen opplevde fjellnaturen frå denne ferda så sterkt at det Sognefjellet var bakteppet då han skreiv fjellscenene i eit av hovudverka sine - skodespelet "Brand".
|
Kong Oscar II. |
Også Aasmund Olavsson Vinje og Teodor Caspari skildra naturen frå reiser over Sognefjellet. Det same gjorde den svensk-norske kronprins Oscar Fredrik (kong Oscar II) i 1860 då han rei over fjellet saman med fylgjet sitt, og etterpå skreiv ei omfattande skildring av opplevinga i årboka til DNT i 1880:
Noe mer storartet skjønt, noe mer overveldende sublimt enn Utsikten fra den siste Hougen (seinare kalla Oscarshaug ovanfor Turtagrø) innen nedstigningen begynner, kan man ikke tenke sig.