SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Samferdsle i Luster:

Ferdsla til Veitastrond

Før vatnet fraus til var det båtane som var beste framkomstmiddelet til Veitastrond. (Foto utlånt av Statens Vegvesen)
Før vatnet fraus til var det båtane som var beste framkomstmiddelet til Veitastrond. (Foto utlånt av Statens Vegvesen)
Veitastrond ligg i vestenden av det nesten to mil lange Veitastrondvatnet, og er den mest einbølte fastlandsbygda i Sogn og Fjordane.

Publisert 26.06.2003 11:18. Oppdatert 04.10.2007 08:18.
Særleg ille har det vore vinterstid når vatnet fraus til og snøskredene buldra. Særleg vintrane frå 1979 til 1981 var Veitastrond isolert i mange veker i strekk fordi snøfonner sperra vegen langs vatnet.

Handla for heile vinteren

Frå Soget på sluttan av 1940-talet: Om vintrane før vegen kom vart denne weaselen nytta mellom Soget og Veitastrond. (Foto © Fylkesarkivet)
I gamal tid før vegane kom, måtte veitastrendingane syte for alt dei trengde av "kjøpevarer" før vinteren sette inn, for langs fjellsidene gjorde snøskreda det umogeleg å ferdast, og isen på vatnet var også lunefull.
Ei ferd til handelsmannen i Solvorn kunne ta ein dag kvar veg - med tre-fire timars rotur på Veitastrondvatnet. Det vart enklare då det kom handelsmann på Hafslo frå 1855.

Gravferd måtte vente

Døydde nokon om vinteren, hende det at lika måtte setjast inn på garden Viki fram til våren, då det var farande veg til kyrkja i Hafslo.
Vinterstid var hest og slede transportmiddel når isen var trygg


Veitastrond-kanalen

Veitastrondvatnet ligg berre to meter høgare enn Hafslovatnet, og i 1842 søkte veitastrendingane om at Sògelvi - den korte elva som går frå Veitastrandvatnet til Hafslovatnet - vart gjort farande med robåt. I 1872 ytte "Kanalfondet" 400 dalar til "kanalisering" av elva. Hafslo kommune ytte 200 dalar, og ein liknande sum vart kravd inn som interessenttilskot. Elveløpet vart reinska opp, ein del bakevjer attmurte, og det var bygd ein trekkveg i hamrane langs elva. Restar etter denne trekkvegen kan ein enno sjå i dei loddrette fjellhamrane i Sòget.

Smørambarane fløytte ned elva

Ein handelsmann på Hafslo var tydelegvis svært skeptisk til å ta last med båt ned elva, sjølv etter utbetring. I 1890 vert det fortalt at han i staden sleppte smørambarane rett i elva og let dei drive ned i Hafslovatnet, der han fiska dei opp att!

Veitastrond. (Foto utlånt av Statens Vegvesen)

Motorbåtrute på vatnet

I 1895 vart det bygd køyreveg frå Hafslo til Telgneset i nedste enden av Veitrastrondvatnet, og det vart sett inn ein liten dampbåt i rute på vatnet. Bak denne ruta sto m.a. den initiativrike bergenske telefonpionèren Jens Sigfred Hopstock.
"Motoren" som kom i 1905


Dampbåten vart i 1905 skifta ut med ein større motorbåt - på folkemunne berre kalla "Motoren". I 1935 vart denne bytt ut med ein større båt - "Veitestrand" - som vart bygd på Nes like ved vatnet. Kaiene som båten nytta var bygde i tre høgder pga. den store skilnaden som det kunne vere i vasstanden mellom turketid og flaumtid.

Strabasiøs postveg

Veitastrond fekk postkontor i 1900. I uvêrsbolkar om vinteren når vatnet ikkje var farande, måtte postopnaren på Veitastrond gå over fjellet og hente posten i Fjærland. Ferda over høgfjellet var hard og fårleg, og postmannen hadde difor alltid med seg ein fylgjemann når han drog til Fjærland med postskreppa.

Frå vegarbeidet på Veitastrond-vegen

Vegutløysing til Veitastrond

I 1936 starta bygging av veg fram til Veitastrond, og den vart offisielt opna i 1956.

Det er lang veg til Veitastrond, men på fine dagar er det absolutt verd å ta turen. Dette biletet viser Nystølen og Langedalsbreen på vegen inn til Tungestølen. Foto: Kjell Arvid Stølen, NRK.

MEIR OM LUSTER 
Luster kommune

 
Aviser og media i Luster
Historia i Luster
Industri og næring i Luster
Kjende personar i Luster
Kommunehistoria i Luster
Kraftutbygginga i Luster
Krigshistoria i Luster
Kyrkjer i Luster
Samferdsle i Luster
Skular i Luster
Verd å sjå i Luster

 
Lyd frå Luster
Video frå Luster
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no