SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Industri og næring i Luster:

Walaker Hotell

(Foto: NRK)
(Foto: NRK)
Walaker Hotell i Solvorn har røter tilbake til den gamle gjestgjevargarden og skysstasjonen frå 1600-talet: I 1690 kom Christen Nitter (1665-ca. 1733) til bygda og leigde handelsstaden.

Publisert 10.07.2003 14:46. Oppdatert 19.11.2003 13:51.
Nitter-slekta kom til Noreg antan frå Flandern i Belgia, eller frå Skottland. Slekta slo seg opp som handelsmenn i Bergen og som store jordeigarar på Vestlandet - m.a. i Sogn, der Henrik Nitter kom som den første og slo seg ned på garden Tandle i Gaupne i 1618.

Eldre foto av hotellet. (Foto © Walaker hotell)

Saman med kona Birgitte kjøpte Christen Nitter garden Vollåker (Walaker) og kremmarstaden i Solvorn i 1696. Sidan har same slekta eigd og drive gjestgiveri og hotell.

Det vart den yngste sonen til Christen og Birgitte, Ludvig Nitter (1709-1776), som tok over handel og gjestgiveri Solvorn. Han fekk kongeleg løyve i 1734.

Nitter-slekta tek over på Tysse

Ein eldre bror, Trude Christenson Nitter reiste til Sunnfjord, der han kjøpte storgarden Tysse i Fjaler og vart stamfar til Sunnfjord-greina av Nitter-slekta.

Krangel på kroa

Det kunne gå hardt føre seg når folk fekk for mykje skjenk på dei lokale bygdekroene i gamle dagar. Slik var det også i skjenkestova i Solvorn. Her kunne både lysestakar, ølkrus og anna laust innbu fyke vegg imellom når gemytta kom ut av kontroll. I 1807 vart såleis "Kjørlogs-Erik" så hardt handtert på Solvorn-kroa av nokre Hafslo-karar at han døydde nokre dagar seinare av skadane.

Turistane kjem til Solvorn

Alt på 1850-talet kom dei første utanlandske turistane til Luster og Solvorn. I 1856 reiste engelske Emily Lowe over Sognefjellet og via Solvorn, og har skildra reisa og opphaldet på Walaker i boka "Unprotected Females in Norway".

Tingstova i Solvorn. (Foto: Arne Eithun, NRK)
Fram til 1880-talet vart gjestane innhyste i to store sovesalar i den gamle tingstova - ein sal for kvinner og ein for menn. I 1880 vart salane delte inn i mindre rom.
I 1934 vart det meste av dei gamle bygningane rivne av dåverande eigarar Wilken og Inga Nitter. Saman med tingstova vart berre den gamle salongen bevart i det nye bygget som vart teikna av arkitekt Klaus Lindstrøm. Under krigen vart hotellet nytta som kaserne av tyskarane - sjå: Krigshistoria i Luster.

(Foto: Heidi Lise Bakke, NRK © 2003)
I 1964 vart anlegget utvida med eit motell på vestsida, og hotellet fekk etter dette 23 gjesterom. I 1978 vart gardsdrifta på Valaker skilt frå hotelldrifta ved at Hermod Nitter Walaker vart eigar av hotellet og broren Erik tok garden.

Galleri Walaker 300

Hermod Nitter Walaker og ektemaken Oddlaug bygde om den gamle låven frå 1882 til eit særmerkt kunstgalleri.

MEIR OM LUSTER 
Luster kommune

 
Aviser og media i Luster
Historia i Luster
Industri og næring i Luster
Kjende personar i Luster
Kommunehistoria i Luster
Kraftutbygginga i Luster
Krigshistoria i Luster
Kyrkjer i Luster
Samferdsle i Luster
Skular i Luster
Verd å sjå i Luster

 
Lyd frå Luster
Video frå Luster
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no