|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Historia i Luster: Jernalder-garden på ModvoI liene over Hafslo ligg ruinane etter jernaldergarden Modvo. På garden var det busetnad frå 300-talet e. Kr. og i 200 år. Publisert 08.09.2003 09:30. Modvo er det einaste kjende gardsanlegget frå denne tida i Sogn og Fjordane. Garden vart funnen av arkeologen Egil Bakka og graven ut frå 1960 til 1962.
RikfolkPå Modvo har det budd rikfolk. I tuftene er det funne ein romersk mynt med keisar Marcus Aurelius' segl og restar etter glasbeger og glasperler som viser at folket der hadde handelskontakter vide ikring.
Framleis synlegMerka etter garden er tydelege fordi det ikkje har vore drive jordkultivering i området seinare. Framleis finn ein merke etter åkrane kring tunet.
Stort husHovudhuset har vore 30 meter langt og 10 meter breidt og bygt i tre. Taket har vore torvtekt og bore oppe av stolpar. Folket budde i den delen som vende mot dalen, medan husdyra kunne gå ut i ei innhengning på baksida. Herfrå vart dyra leia til og frå beita i ei rås med steingjerde på kvar side.
Rike funnI tuftene er det funne spinnehjul og vevlodd, dekorerte potteskår, knivar, sigdar og ein nøkkel.
Tett i husveggen ligg ein gravhaug for ei kvinne, og litt unna to steinkistegraver. I den eine er det funne restar etter våpen og skjold.
Garden på Modvo vart fråflytta etter ein husbrann.
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|