SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Luster - adelsgardane:

Adelsgarden Fet i Indre Hafslo

På garden Fet i indre Hafslo vart det bygt kyrkje på 1200-talet, og garden var adelsgard fram til kring 1610 (i fylgje Jon Laberg). Seinare var den i lang tid eigd av m.a. futar og andre overklassefolk.

Publisert 08.09.2003 10:55.

Steinhall på Fet?

Museums-mannen Gert Falch Heiberg og andre fagfolk har skrive at det på kyrkjegarden på Fet fanst eit gamalt, dekorert kistelok av stein frå mellomalderen. Dette skal ha lege over grava til ein fut som budde på Fet, og som m.a. hadde bygt ei stor steinhall av kleberstein der.

Ein gotisk portal skulle vere mura inn i ein kjellarmur på Fet. - Det er også visse ting som tyder på at mannen som låg i denne grava ikkje var fut, men ein mann frå ei adelsætt som på den tida heldt til på Fet:

I Dale kyrkje i Luster hang nemleg eit våpenskjold med ei lilje med to kruner over. Dette kan ha vore skjoldet til adelsmannen Andres som var gift med fru Ingebjørg Jonsdotter på Fet. Ho budde på Fet kring 1309 og var gift i tur og orden med tre menn frå den norske høgadelen. Sjølv ætta Ingebjørg frå adelsgarden Kvåle i Sogndal.

Adelsfolk frå Smørhatt-ætta på Fet

Hundre år seinare bur det ei adelskvinne som vert kalla Kristine Taraldsdotter Smørhette på Fet. Ho hadde gjennom arv og fire giftarmål fått hand om store jordeigedomar fleire stader i landet. Faren var riddar og riksråd Toralde Sigurdsson (levde kring 1388), også omtala som Toralde Smørhatt.

I 1471 budde det ein riddar som heitte Erik Andersson på Fet, og på 1590-talet adelsmannen Hans Teiste. Han kom frå ei ætt som vi seinare finn att på adelsgarden Kroken på austsida av Lustrafjorden.

Frå adel til rikmannsjord

I 1603 finn historikaren Jon Laberg ein rikmann som heiter Oluf som bur på Fet. Han kan vere ein ættling etter Hans Teiste, for han eig mykje jord kringom i Sogne-bygdene.
I åra kring 1610 er Fet ute som adelsjord, for i 1612 vert det kravd inn leiding - ein jordskatt som adelseigd jord slapp unna.

I 1616 er futen Simen Nielssen (sjå: Kroken) eigar av garden Fet. Men Nielssen bur ikkje der, for Fet vert no delt i to bruk og leigd ut, og seinare kom kjende overklasserslekter som Nitter, Reutz og Thiis Nagel som eigarar på Fet.

MEIR OM LUSTER 
Luster kommune

 
Aviser og media i Luster
Historia i Luster
Industri og næring i Luster
Kjende personar i Luster
Kommunehistoria i Luster
Kraftutbygginga i Luster
Krigshistoria i Luster
Kyrkjer i Luster
Samferdsle i Luster
Skular i Luster
Verd å sjå i Luster

 
Lyd frå Luster
Video frå Luster
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no