|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Historia i Luster: Dale var eige len og futedøme | Gerhard Munthe (truleg): Frå Dale i Luster |
Fram til 1565 var heile Sogn samla i eitt len - dvs. den tids "fylke". Men dette året skilde den dansk-norske kongen ut Dale prestegjeld i Luster som eige len - med eigen lensherre. Publisert 22.09.2003 10:22. Oppdatert 24.05.2006 11:13.Den første som fekk råderett over dette "mini-lenet", var skrivar Anders Nielsen i Kroken. Han var kom dit som andre ektemaken til Anna Kruckow, dotter til den mektige riksråden Johan Kruckow. Men Anders Nielsen fekk økonomiske problem og gjekk frå lenet i 1570. Dei neste fem åra var det ein Otte Galskytt som var lensherre for Dale len, og frå 1575 til 1614 Anders Green - ein mann som hadde vore sekretær for kongen og seinare vart kanslar i Noreg. Då han døydde i 1614, vart Dale len lagt under Bergenhus.
Historikaren Arne Kvitrud meiner at futen på Dale sannsynlegvis også hadde ansvaret for Årdal og Lærdal, og dermed inntekter også derifrå.
Korkje lensherrane Nielsen, Galskytt eller Green busette seg i det vesle minilenet sitt inst i Lustrafjorden, men styrde det med eigne futar. Anders Nielsen i Kroken utnemnde Peder Frost som fut i Dale, og han vart i alle høve sitjande i embetet til 1590, då det vart reist sak mot han med i alt 27 klagepunkt.
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|