SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Luster:

Segna om Jostedalsrypa

Krundalen er ein sidedal til Jostedalen der Jostedalsrypa kan ha halde til. (Foto: Atle Løkken, NRK)
Krundalen er ein sidedal til Jostedalen der Jostedalsrypa kan ha halde til. (Foto: Atle Løkken, NRK)
Segna om den vesle, halvville jenta som vart funnen som einaste overlevande i bygda etter Svartedauden, er den mest kjende segna frå den gongen den fælslege pesten drap ned det meste av folket i Noreg.

Publisert 22.09.2003 15:44. Oppdatert 20.03.2007 13:49.
(Foto: Atle Løkken, NRK)
Svartedauden var ein bylle- eller lunge-pest som herja i Asia og Europa på 1300-talet. Etter blodstyrtningar og sterke smerter døydde dei smitta etter 3-5 dagar. Pesten kom til Noreg i 1349 med eit skip som gjekk inn til Bergen, og på få år utrydda den kring 2/3 av det norske folket. Fleire bygder vart lagt øyde, og frå denne tida stammar dei fleste "øydegards/øygardsnamn".

Familien rømde til Jostedalen

Segna kring Jostedalsrypa handlar om ei jente frå ei rik ætt i Sogn. Familien rømde opp i den avsides Jostedalen for å sleppe unna pesten. Før dei rømde, avtala dei med folket nede i fjordbygda at ingen måtte kome opp til dei medan sjukdomen herja. Meldingar og bod oppover skulle skje ved at folk la eit brev under ein stein som framleis vert kalla "Brevsteinen".

Smitten kom likevel

(Foto: Atle Løkken, NRK)
Men trass i "isolatet" i dalen, vart alle så nær som ei lita jente i familien smitta og døydde. Ei tid etter kom folk på Gudbrandsdals-sida til å undre seg over at buskap frå Jostedalen kom over fjellet utan at nokon kom etter for å leite etter dyra. Dei drog over til Jostedalen for å finne ut kva som hadde hendt. Men då dei kom fram, rauk det ikkje frå ei einaste stove.

Fann jenta

Men i Mjølværsdalen såg dei spor etter eit menneske i nysnøen. Dei fylgde faret, og på garden Bjørkahaug fekk dei glimtet av ei lita, redd jente som rømde til skogs då framandkarane kom til gards. Dei nådde att den vesle, halvville jenta. Ho skjøna ikkje kva dei sa til henne, men kunne sjølv seie nokre få ord:
- Mor, vetle rjupa.

Desse orda gav opphavet til soga om at mora før ho døydde skulle gøymt den vesle jenta i ei seng av fjør. Segna ville ha det til at det hadde vakse fjør på jenta då ho vart funnen. Etter dette vart ho kalla "Jostedalsrypa".

Jenta skulle seinare verte gift på garden Bjørkahaug. Andre meiner at ho vart gardkone på Røneid i Gaupne.

Film og dikting

Segna om Jostedalsrypa har gjeve opphavet til både dikting og filmar, t.d. filmen "Trollsyn" av Ola Solum i 1994. Sjå meir om desse: Filminnspelingar i Luster.

Segn og ikkje sanning?

Nyare arkeologiske undersøkingar viser at Jostedalen slett ikkje var så utdøydd etter Svartedauden som rypesegna vil ha det til. Det har vore drive jordbruk og vore busetjing i dalen utan avbrot både under og etter Svartedauden i 1349.

MEIR OM LUSTER 
Luster kommune

 
Aviser og media i Luster
Historia i Luster
Industri og næring i Luster
Kjende personar i Luster
Kommunehistoria i Luster
Kraftutbygginga i Luster
Krigshistoria i Luster
Kyrkjer i Luster
Samferdsle i Luster
Skular i Luster
Verd å sjå i Luster

 
Lyd frå Luster
Video frå Luster
SE OGSÅ
Siste saker:

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no