|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Historier frå vandringar på Jostedalsbreen | Breklatrarane på Nigardsbreen kan skimtast på toppen. (Foto: Stein Magne Os, NRK) |
Soldatar gjekk seg vill i skoddaEi historie om nokre soldatar frå Olden som kryssa breen på veg heim frå krigsteneste ved svenskegrensa, skriv seg frå 1815. Soldatane skulle ta seg over breen frå Krundalen i Jostedalen, men gjekk seg vill i skodda, og gjekk tome for mat. Først etter åtte dagar greidde dei å ta seg ned til folk i Oldedalen. Ein av soldatane var då så utsliten at dei andre måtte drage han etter seg ned frå breen. Publisert 29.09.2003 14:56. Oppdatert 18.11.2003 10:58.LYD OG VIDEO
Segna om TjuveskaretNord for Krunbreen ligg eit fjellskar som kallast Tjuveskaret. Ei segn fortel om ei jente frå Olden som hadde arbeidd som tenestejente på ein gard i Krundalen i 12 år. Ho hadde lagt seg opp nokre pengar, og då ho avslutta tenesta og vende heim til Olden, vart ho forfylgd av ein røvar over breen. Men fanten nådde kvinna att nede i Kjenndalen og drap henne, og stal både pengar og alt ho elles bar med seg.
| Christian Nielsen og breførar Lars Njaastad ved utstyret som har lege i breen i 27 år. (Foto: Tor Sivertstøl, NRK) |
Overlevde fall på 35 meterI 1969 var Christian Nielsen frå Bergen på veg ned mot Lodalsbreen etter oppdrag for Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen (NVE). Nielsen fall ned i ein 35 meter djup bresprekk og vart hardt skada.
Mellom anna var beinbygningen i andletet delvis øydelagt, og han måtte riste auget på plass slik at han fekk sjå lyset øvst i sprekken der hjelpemannskap sende ned tau. Hardhausen overlevde, men måtte la sekken bli igjen i sprekken.
Men 27 år seinare, i 1996 dukka sekken opp att på Lodalsbreen. Både sekken og innhaldet er stilt ut på Breheimsenteret i Jostedalen.
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|