|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Historia i Luster: Laksefisket i Luster | (Foto: NRK) |
Sjølv om både Mørkridselvi og Fortunselvi er gode lakseelvar, har dei ikkje hatt det eksklusive "lordefisket" andre lakseelvar, som t. d. Lærdalselvi og Årøyelva har hatt. Publisert 13.10.2003 14:37. Oppdatert 13.10.2003 14:46.Den gamle fangstmetoden med laksekjerr vart mykje nytta i dei to elvane i gamle dagar. Andre kjende fangstmetodar var lystring med eld. Garnkasting vart også nytta m.a. i Flåane i Mørkridselvi på 1700-talet. Dette var eit fiske som Bolstad-folket på austsida og folket på Hauge på vestsida gjekk saman om.
Etter sterkt fall i fangstmengdene vart både Mørkridselvi og Fortunselvi freda for laksefiske i 1992. Fiske etter aure var framleis tillate. Jostedalselvi har alltid vore ei typisk aureelv og vart difor ikkje råka av restriksjonane.
Fiske med kilenotLangs Lustrafjorden var det tidlegare mange som gjorde seg gode ekstrainntekter på kilenotfiske etter laks.
Lakserute til BergenFrakteskipper Edvard Simlenes frå Fresvik gjekk i mange år i "lakserute" frå Sogn til Bergen med båtane "Workman" og "Bjørg". Isen som skulle halde fisken fersk, vart skoren på Eidevatnet i Skjolden - sjå: A/S Sogns Iscompagni. Herfrå fekk også fiskeindustrien i m.a. Måløy store leveransar.
SE OGSÅ
Siste saker:
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|