Han vart ein sentral mann i hauginarflokken i Hafslo, og var også leiar for haugianar-rørsla på heile Vestlandet ei tid. Venjum stod ofte i opposisjon til soknepresten og andre høgkyrkjelege aktivitetar.
Sjølv levde han svært nøysamt. Det vert fortalt at han hadde lyst på eit husorgel, men let det vere fordi han ikkje ville få ord på seg i veneflokken for å vere "ødsel" og ha hang til luksus. Av same grunn nytta korkje han eller andre haugianarar sølvknappar i bestekleda.
Venjum var også i ein kort periode varaordførar i Hafslo.
Venjum var midt i korntreskinga i 1842 då han fekk vite at Stortinget hadde oppheva Konventikkelplakaten som sette forbod for lekfolk mot å drive forkynning. I glede skreiv han dette diktet på låvedøra:
Hav tak vor Herre kjær
For saadan Frihed er,
At vi i Fred kan tales ved
om det som hør til Salighed.
. Les også om haugianarane under Flora, Naustdal og Gloppen kommunar.