SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Ordførarar i Gloppen kommune

Breim var fråskild Gloppen kommune som eigen kommune i åra 1886-1965.

Publisert 20.11.2003 10:49.

Ordførarar i Gloppen 1837-1886:

Bonde Christoffer Nielsen Skjerdal 1837-1839
Kapellan R. A. Arnet 1839-1844
Bonde Gabriel R. Aasebø 1844-1845
Lærar og bonde Rasmus L. Gaasemyr 1846-1847 og 1852-1855
Sokneprest J. M. Heffermehl 1848-1851 og 1856-1865
Res. kap. Abraham V. Heffemehl 1866-1869
Kyrkjesongar og lærar Ole Josefson Hestenes 1870-1883
Bonde Jakob J. Myklebust 1884-1886

Ordførarar i Gloppen 1886-1965:

Kyrkjesongar og lærar Ole Josefson Hestenes 1886-1893
Distriktslege J. C. Bugge 1894-1902
Kommandersersjant Jakob J. Lothe 1902-1913
Bonde Jon A. Vereide 1914-1919 og 1923-1928
Fylkesagronom Elias Faleide 1920-1922 og 1929-1942 og 1945-1947
Sjøkaptein M. R. Andenes 1942-1945
Fylkesagronom Elias Faleide 1947-1956
Bonde John A. Austrheim 1956-1962
Bonde Elias Eimhjellen 1962-1964

Ordførarar i Breim 1886-1965:

Jakob J. Myklebust 1886-1913
Bonde Rasmus R. Bogstad 1914-1920
Bonde Jakob J. Myklebust 1920-1931 og 1938-1940 og 1945-1947
Bonde Ivar J. Seime 1932-1937
Bonde I. Sandal 1942-1945
Sokneprest Johnny Bakke 1948-1956
Bonde Rasmus Sandal 1956-1958
Bonde Einar Strand 1958-1960
Bonde Olav B. Bø 1960-1964

Ordførarar i Gloppen frå 1965:

Prost Johnny Bakke, Venstre, 1964-1967
Bonde Ola M. Hestenes, Senterpartiet,1968-1976
Bonde Olav Moritsgård, Senterpartiet, 1976-1987
Sjåfør Nils R. Sandal, Senterpartiet, 1987-1999
Lærar og journalist Anders Ryssdal, Senterpartiet, 1999-

Hovudside:
· Kommunehistoria i Gloppen


MEIR OM GLOPPEN 
Gloppen kommune

 
Aviser og media i Gloppen
Historia i Gloppen
Industri og næring i Gloppen
Kjende personar i Gloppen
Kommunehistoria i Gloppen
Krigshistoria i Gloppen
Kyrkjer i Gloppen
Samferdsle i Gloppen
Skular i Gloppen
Verd å sjå i Gloppen

 
Lyd frå Gloppen
Video frå Gloppen
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no