Ein av dei viktigaste driftevegane mot Austlandet gjekk gjennom Aurlandsdalen. Før dampskipskaia på Vangen var ferdig i 1870, vart feet skuva overbord ute på fjorden og symde i land før drivinga opp dalen. Også gjennom Flåmsdalen gjekk det store fedrifter opp mot Myrdal og høgfjellet.
Då poststellet i Noreg vart organisert i 1647, gjekk posten mellom Oslo og Bergen over Voss og Gudvangen.
vart bygd i 1856 og avløyste då den gamle stien som postførarane hadde nytta langs fjorden.
Bru over Aurlandselvi
Onstad-Vangen i 1870.
|
Brua over Aurlandselvi på 1870-talet |
Veg gjennom Flåmsdalen
bygt som anleggsveg til Bergensbane-anlegget, og ferdig 1898.
Ny veg til Vassbygdi
1923 på nordsida av Vassbygdevatnet, til erstatning for sti på sørsida, eller båt.
Veg Flåm-Aurland
1920, med ny bru over Aurlandselva i 1926.
|
Buss i Aurland sentrum på 1980-talet. (Foto: NRK) |
Mislukka veganlegg Flåm-Undredal
I 1957 vart det starta bygging av veg langs stranda frå Flåm til Undredal. Vegen skulle verte nærpå 13 kilometer lang. I tillegg til å gje Undredal vegsamband til Flåm og kommunesenteret Vangen, meinte ein at vegen kunne kople trafikken over Flåmsbana til ei isfri hamn i Undredal.
Vegen hadde difor status som fylkesveg, og anlegget vart drive som eit sysselsetjingstiltak for arbeidslause. Anleggsarbeidet gjekk frå begge sider, og det vart bygd kring 600 meter veg før det vart stogga i 1959. Ei medverkande årsak til at anlegget vart stogga var at ein 20 år gamal arbeidar fekk ei steinblokk over seg og omkom.
Veg til Drægo
I 1960 vart det bygd køyreveg frå Dyrdal og opp dalen til garden Drægo.
Fjellvegen Lærdal-Aurland
vart bygd 1967. Vegen har fått status som nasjonal turistveg, og på utsiktsplattforma ved Stegastein får ein eit svimlande utsyn mot Aurlandsfjorden og Vangen.
|
Fjellvegen mellom Aurland og Lærdal. Foto: Bjørn Andresen |
Vegplanar Aurland-Ål alt i 1856
Då stamvegplanane kom opp med full tyngde på 1980-talet, var det slett ikkje første gongen at nokon tenkte på Aurlandsdalen som eit framtidig hovudsamband mellom aust og vest: Alt i 1856 hadde telegrafdirektør Nielsen lansert tanken om ein veg frå Voss, gjennom Raundalen til Flåm og vidare gjennom Aurlandsdalen til Ål i Hallingdal. Ein ”biveg” skulle så gå over Myrdal og Hallingskeid og kome inn att på hovudvegen gjennom Aurlandsdalen ved Geiteryggen.
|
Vegen gjennom Aurlandsdalen vart bygt på 1970-talet. (Foto: NRK) |
Heilårsvegen gjennom Aurlandsdalen mot Hol vart bygt i samband med den store kraftutbygginga i Aurland på 1970-talet.
"Filefjells-alternativet" Lærdal-Valdres vann, og vart eit ferjefritt heilårssamband Bergen-Oslo med opninga av Lærdalstunnelen i 2000.
Verdas hittil lengste vegtunnel - Lærdalstunnelen (24.510 meter) - vart opna i november 2000 av H.M. Kong Harald V.