|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Historia i Eid: Haugen IdrettslagIdrettslaget Vrangfoss vart skipa på Haugen i 1895 etter opptak frå Jens S. Haugen, som var formann fram til 1908. Laget hadde sitt opphav i eit skyttarlag som kalla seg "Ørnen", som truleg var skipa kring 1893. Publisert 16.12.2003 15:42. Oppdatert 27.02.2006 11:17.Idrettslaget hadde som føremål "at ophjælpe og fremelske alle slags Idræts- og Sportsøvelser, såsom Ski- og Skøiteløb, Gymnastik, Svømming og Lurblæsing (!)". Laget arrangerte kappløp på bygdevegen Naustdal-Stårheim.
Laget dreiv turnøving innandørs frå 1916, starta fotballlag i 1920 og bygde idrettsplass i 1921.
I 1932 bytte laget namn til Haugen Idrettslag. I 1945 bygde idrettslaget idrettsbane med fulle mål på Klinkarberget på Haugen.
Alpinsenteret på Harpefosseni Hjelmelandsdalen vart bygt av Haugen Idrettslag i 1964. Dette var første alpinbakken i fylket med moderne skitrekk. I 1965 opna Harpefossen Fjellstove, bygd av Kristian Kjørstad. Alpinanlegget er no ein del av Nordfjord Skisenter AS som er eigd av Haugen Idrettslag og Stårheim Idrettslag. Skianlegget på Harpefossen er med åra bygd mykje ut med fleire skitrekk og nedfartsløyper, og har status som fylkesanlegg for alpine greiner. Skisenteret har fleire kilometer preparerte turløyper og skiskyttarstadion. Alle anlegga har flaumlys.
Den mest framståande idrettsutøvaren frå Haugen Idrettslag er alpinisten Marianne Kjørstad.
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|