Lyset frå bålet vart fanga opp av vardevakter på andre vetepunkt som tende sine bål, og slik kunne varselet nå frå landsende til landsende på berre få dagar.
Håkon den gode
Det var Håkon den gode (945-961) som fekk organisert eit landsomfemnande varslingssystem med vetar, men ein reknar med at det fanst meir lokale veterekkjer tidlegare. Systemet var i bruk heilt fram på 1800-talet.
|
Vetestova ved Ulvedalsveten. (Foto: Torje Bjellaas, NRK) |
Hovudvarslinga på Vestlandet gjekk med vetar som vart tende langs kysten. Når vetevaktene innover fjordane såg bålet brenne på fjelltoppen ute ved kysten, vart rekkja av vetar tend innover så langt kvar rekkje nådde. Svenskegrensa og innlandsdalane vart dekte med tilsvarande veterekkjer.
Varte 800 år
Sidan vetane var i bruk som militært varslingssystem i minst 800 år er det truleg at plasseringa og talet har variert ein god del gjennom tidene. Langs kysten og til midtre Nordfjord er det registrert vetar på fylgjande punkt:
I Bremanger kommune: Smørhamn, Steinfjellet på Bremangerlandet og Vardeheida ved Davik. Det er også mykje som tyder på at veten i dette området kan ha lege på Ugleneset ved garden Askeland. Dette er eit nes som er godt synleg både innetter og utetter fjorden. Det var nemleg ikkje uvanleg at vetane låg på nes heilt nede i sjøkanten – berre staden fylte vilkåra for å vere godt synleg frå dei næraste vetepunkta ikring. Slike lågtliggjande vetar fann ein elles på fjellet Kletten like ved Måløysundet, og på Hamre i Leikanger i Sogn.
I Vågsøy: Husevågøy, Einevarden, Veten ved Måløy, Hanekammen aust for Ulvesundet og Tofteveten ved Almenning.
I Selje: Kjerringa, Veten, Seljeøya (Ildsehaug) , Revjehornet (Signalen) og truleg ein stad til.
Eid: Taklo-veten på Hundeidsfjellet.
Frå Taklo-veten delte signalet seg vidare innover fjorden i tre liner:
Den nordlege gjekk frå Taklo-veten til Åsebønakken ved Heggjabygda og vidare til Ytrehornsnakken i Hornindal.
Den midtre varslingslina gjekk frå Taklo-veten til Dimma, derfrå til Ulvedal ved Blakset (sjå
Ulvedals-veten og vetestova), Vinsrygg i Stryn, Auflemfjellet i Olden og Skor i Oppstryn.
Den sørlege lina gjekk frå Taklo-veten til Vetehornet i Breim, og derfrå til ein vete på Sørstranda i Gloppen.
Vetestover
Vardevaktene vart innhyste i små vetestover. Den opphavlege vetestova er teken godt vare på i Ulvedal (
Ulvedals-veten og vetestova), og på Ytrehornsnakken og Vinsrygg er vetestover rekonstruerte i nyare tid.
|
Ulvedalsveten i Stryn. (Foto Torje Bjellaas, NRK) |