SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Ordførarar i Gulen kommune

Fram til 1890 heitte den Evenvig kommune. Den inkluderte Brekke sokn fram til 1850 og Utvær - seinare kalla Husøy sokn - i noverande Solund kommune fram til 1854. Frå 1964 har har Brekke vore ein del av Gulen kommune.

Publisert 19.01.2004 10:10. Oppdatert 16.01.2006 14:00.
Ola Byrknes.
Prost Niels Griis Alstrup Dahl 1837-1849
Bonde Rogn. P. Haugland 1850-1851, 1854-1855 og 1858-1877
Cand. theol. Niels Alstrup 1852-1853
Kjøpmann N. S. Ross 1856-1857
Lærar Mikal L. Vadsø 1878-1879 og 1882-1885
Bonde Otto L. Midtun 1880-1881
Bonde Gjert J. Grinde 1886-1889
Bonde Anders Hantveit 1890-1910
Bonde Hans K. Rutledal 1911-1931
Fylkesagronom Henrik H. Tveit 1932-1941 og 1945
Trude Brosvik.
Skulesjef Søren Randal 1946 og 1964-1967
Kjøpmann Ludvik J. Kjellevold 1947-1963
Postopnar John L. Kjellevold 1968-1971
Planteskulestyrar Harald Takle, Venstre 1971-1975
Ola Byrknes, Senterpartiet 1976-1978 og 1983-1999
Olav Solheim, Arbeidarpartiet 1978-1983
Trude Brosvik, Kristeleg folkeparti 1999-

Ordførar i Brekke kommune i den tida dette soknet var eigen kommune 1850-1859:

Lærar Ola Mathiasson Asheim 1850-1855

Lasse Hermundson Fram-Brekke 1856-1859

Ordførarar i Lavik kommune i den tida Brekke var ein del av Lavik kommune-1859-1904

Kaptein Peder Fredrik Hartwig 1859-1862 og 1873-1877
Kyrkjesongar Lasse Ellingsen 1863-1873
Kyrkjesongar Matias Ellingsen 1878-1883
Bonde og kyrkjesongar Mons H. Oppedal 1884-1889
Bonde Lasse J. Wergeland 1890-1901
Lærar Berge Instefjord 1902-1904 og 1915-1919

Ordførar i den tida Brekke sokn var eigen kommune 1905-1964

Bonde Johannes L. Wergeland 1905-1910
Bonde Ivar Sjurson Haugland 1911-1916
Bonde Ola K. Indre Oppedal 1917-1919, 1923-1925 og 1929-1931
Bonde Mons Hanson Ytre Takle 1920-1922, 1926-1928 og 1932-1934

Bonde Sjur I. Haugland 1935-1937
Lærar Nils R. Dale 1938-1943 og 1945
Berner Ellingsen 1943-1945
Bonde Torvald Hjellum 1946-1959
Gartnar Tormod Tynning 1959-1963

MEIR OM GULEN 
Gulen kommune

 
Aviser og media i Gulen
Historia i Gulen
Industri og næring i Gulen
Kjende personar i Gulen
Kommunehistoria i Gulen
Krigshistoria i Gulen
Kyrkjer i Gulen
Samferdsle i Gulen
Skular i Gulen
Verd å sjå i Gulen

 
Lyd frå Gulen
Video frå Gulen
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no