På Myklebust budde småkongen, og her vart han og andre i den mektige ætta gravlagde i store gravhaugar. Funna viser at kvinnene hadde ein høg status i denne ætta.
|
Bronsefigur frå kokekaret. (Foto: Arild Nybø, NRK) |
Rike funn
Utgravinga på Myklebust i 1847, og vart leia av arkeologen Anders Lorange frå Bergen Muséum. Myklebustfunnet viste seg å verte det rikaste fornfunnet som til då var gjort i Noreg. Gjenstandane skreiv deg frå yngre jernalder og vikingtida. På Myklebust har det lege i alt fem store gravhaugar. Den største av desse ligg i dag like ved europavegen og vert kalla Rundehogjen. Rundehogjen er fire meter høg og har ein diameter på 30 meter. Opphaveleg gjekk det ei fire meter brei grøft kring haugen.
Stort vikingskip i haugen
Rundehogjen viste seg å vere ei brend båtgrav frå slutten av 800-talet. Her vart det funne naglar etter eit skip som hadde vore 25 meter langt og like stort som Gokstadskipet. Det vart også funne restar etter 29 skjold som hadde hengt på utsida av vikingskipet, og restar etter våpen. Dei brende likrestane etter ein mann på 30-35 år låg i ein prakfull bolle med emaljedekorasjonar. Dei emaljerte hankefesta var forma som mannsfigurar, og inni bollen fann ein restar av spelebrikker og kammar, og bein etter påfugl. Bollen stammar truleg frå ei kyrkje i Irland.
Er Rundehogjen ei kongegrav?
Med støtte i Snorre Sturlason sine skrifter om Harald Hårfagre og Ragnvald mørejarl sine herjingar i Fjordane, meiner historikarar å finne haldepunkt for at det var antan kong Audbjørn eller broren kong Vemund som vart gravlagd i Rundehogjen – mest sannsynleg kong Audbjørn. – Les meir om hendingane kring Audbjørn og Vemund i artikkelen:
Storfolk på Naustdal.
I 1875 vart det i ein annan haug som låg like ved Rundehogjen, og som seinare er fjerna, funne restar etter sverd, økser og andre våpen.
Seks graver i Skjoratippen
Litt lengre aust for Rundehogjen – på den andre sida av europavegen – ligg gravhaugen Skjoratippen der det i 1906 vart reist ein minnestein over funna og utgravingane. Skjoratippen var opphaveleg 32 meter i diameter og 3,8 meter høg. Arkeolog Haakon Shetelig grov ut Skjoratippen i åra 1902–1903 og fann der to kvinnegraver og fire mannsgraver. I gravene vart det m.a. funne restar etter ein båt frå vikingtida, ei mengd våpen og vanlege bruksreiskapar for jordbruk, kjøkenstell og husflid. I kvinnegravene vart det funne perler og andre smykke. Dei fleste gravene i Skjoratippen stammar frå merovingartida, d.v.s. frå hundreåra før vikingtida.
Myklebust lét til å døy ut som maktsentrum for Nordfjord midt på 900-talet, og Stårheimsætta tok då over høgsetet.
Gjenstandar frå Myklebustfunnet er utstilte på Bergen Muséum, og lokalt har det vorte arbeidd med planar om å reise eit muséum over funna på sjølve funnstaden Myklebust.
|
Gravhaugen Skjoratippen. (Foto: Ottar Starheim, NRK © 2003) |
Stor gravhaug på Reksnes
På ytre Reksnes ligg ei av dei største gravrøysene på Vestlandet, men det vart ikkje funne gjenstandar i røysa då det tidleg på 1900-talet vart grave i den.
Det gamle tunet i Kjølsdalen heitte i norrøn tid Myklebustad (Myklebust). I ei branngrav på Holen – der liket vart kremert før gravleggjing - vart det i 1906 funne sverd, spyd og andre våpen og ein dåse av gull, og i Humborstadstranda vart det funne perler og restar av eit skrin i 1909.
Kringom i Eid kommune er det elles m.a. funne våpen og mykje gamal reiskap i ei branngrav på Skaugset ved Hornindalsvatnet. På Hjelle vart det i 1914 funne ei stridsøks og ei saks. På Roti er det funne ein spydspiss, eit økseblad, restar av ei trebytte og eit sverd med restar av forgylling frå yngre jernalder, og aust for Eid kyrkje vart det i 1875 funne to sverd og mykje gamal reiskap.
Det er også funne smykkesteinar i graver på Haugland, Remme og Stårheim.
Frå steinalderen er det relativt få funn i Eid, men ei øks som vart funnen i Vedvik og restar av eit hestebissel frå Leivdal skriv seg frå bronsealderen.
Mange vikinggraver i Hennebygda
I Hennebygda er det funne i alt 12 gravrøyser frå eldre jernalder og vikingtida på ein stad som heiter Indre Skjeret. I ei kvinnegrav frå 400 e.Kr.f. er det m.a. funne perler av rav og glas og ei irsk bronsenål. I mannsgraver er det funne båtsaum, sverd og andre våpen og ulike reiskapar til dagleg bruk på garden.
Sjå også programserien "Glimt frå fortida": Båtane.