SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Industri og næringsliv i Eid

Bjørlo Trevarefabrikk

Bjørlo Trevarefabrikk. Foto: Ottar Starheim
Bjørlo Trevarefabrikk. Foto: Ottar Starheim
Bjørlo Trevarefabrikk er ein av dei største trevarefabrikkane i Sogn og Fjordane, og vart grunnlagt 1918 av brørne Hans og Knut Bjørlo.
Verksemda har i 2004 over 100 tilsette, og hovudproduktet er "Norgesvinduet".

Publisert 03.03.2004 13:22. Oppdatert 27.03.2007 13:18.

Det starta som ski- og kjelkefabrikk

Brørne Hans og Knut Bjørlo starta i ein toetasjes trebygning like ved dampskipskaia, og første produksjonen var ski og kjelkar. Men marknaden var liten, og brørne gjekk seinare over til møblar, kjøkken, dører og vindauge og andre innreiingsartiklar.

På 1930-talet fekk Bjørlo m.a. oppdraget med å produsere dører og vindauge til det nye Nordfjord sjukehus, og måtte tilsetje to mann.

Krigsboikott

Under 2. verdskrig nekta Bjørlo å produsere for okkupasjonsmakta, og vart difor hindra frå å skaffe seg trevirke til produksjonen. Nordmenn som skulle ha utført noko hjå Bjørlo, måtte sjølve halde trevirke til det som dei skulle få laga.

Husmorvinduet - ein salssuksess

Frå 1948 tok Knuts son Olav over som dagleg leiar, og vart eineeigar i 1950. Same året vart fabrikken utvida og modernisert. I 1959 var Bjørlo ei av to norske verksemder som starta produksjon av "Husmorvinduet", eit vindauge som m.a. var konstruert slik at det kunne vippast rundt slik at det lettvindt kunne vaskast på begge sider.

Husmorvindauget vart ein salssuksess for Bjørlo Trevarefabrikk AS, som i 1960 bygde ny fabrikk på 800 kvadratmeter på ei nabotomt, og fekk no 10 tilsette. Dette bygget vart utvida gradvis.

Stor fabrikk i Øyane

Men tomta ved kaia vart etter kvart for trong, og i 1969 flytta fabrikken over i nytt anlegg på 2000 kvadratmeter i industriområdet Øyane. Nyefabrikken vart utvida med ferdigvarelager i 1971. Sidan har hovudfabrikken på Nordfjordeid vorte utvida fleire gonger, og er i 2006 på 10.200 kvadratmeter. Konsernet hadde i 2005 ei omsetning på 140 millionar kroner.

Over til konsern

I 1989 vart holdingselskapet Beverlo AS skipa. I Beverlo AS eig dagleg leiar Roald Starheim gjennom sitt investeringsselskap Rista AS (skipa 2005) og Bjørlo-familien gjennom sine investeringsselskap kvar sin halvpart. Dette holdingselskapet er morselskap til Norgesvinduet Bjørlo AS og Bjørlo Haugen AS som er namnet på den tidlegare Smørdal Trevarefabrikk på Haugen, som Bjørlo kjøpte av Mons Smørdal i 1996. Dei to fabrikkane i Eid har kring 150 tilsette. I 1992 kjøpte Beverlo AS og Roald Starheim ein trevarefabrikk i Polen - Beverlo Polska - som leverer halvfabrikata til fabrikkane i Eid. I 2007 vart det investert 20 millionar kroner i ein ny fabrikk i Polen like ved den gamle.

Hovudproduktet sidan 1991 har vore "Norges-vinduet", som Bjørlo samarbeider med ein fabrikk i Svenningdal i Vefsn om produksjon og marknadsføring av.



MEIR OM EID 
Eid kommune

 
Aviser og media i Eid
Historia i Eid
Industri og næring i Eid
Kjende personar i Eid
Kommunehistoria i Eid
Krigshistoria i Eid
Kyrkjer i Eid
Samferdsle i Eid
Skular i Eid
Verd å sjå i Eid

 
Video frå Eid
Lyd frå Eid

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no