|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Krigshistoria i Vågsøy: Falne og omkomne frå Vågsøy under 2. verdskrig: (Du finn fleire opplysningar under ”Kjende personar”) Publisert 18.01.2006 09:15.
Johan Nybakk (1870–1944) frå Raudeberg. Fiskar og gardbrukar.
Lauritz Kvalheim (1883–1940) frå Kvalheim. Maskinist og krigsseglar.
August Saltkjel (1886-1942) frå Saltkjel. Fiskar og gardbrukar.
Oskar Peder Elias Ramsevik (1896–1944). Fiskar og småbrukar.
Simon Andreas Vedvik (1901–1944) frå Vågsøy. Marineoffiser.
Bernhard Samson Skavøypold (1904–1942) frå Vågsøy. Skipsførar.
Olav Reksnes (1905–1943) frå Halsøyr. Maskinist og krigsseglar.
Sigurd Ytrebø (1909–1942) fødd i Davik. busett i Vågsøy. Maskinist.
Peder Andreas Midtgård (1909–1942) frå Måløy. Sjømann og krigsseglar.
Ragnvald Torheim (1912–1941) fødd i Davik, busett i Vågsøy.
Otto Sigvald Tytingvåg (1912–1941) fødd i Kinn, busett i Vågsøy. Matros og krigsseglar.
Sigvald Kleivedal (1913–1943) frå Vågsøy. Sjømann og krigsseglar.
Irene Annie Strand (1916–1943) frå Måløy. Husmor.
Adelstein Gangsø (1917–1943) frå Måløy. Fiskar og marinegast.
Torleif Emil Johnsen (1917–1942) frå Vågsøy. Stuert og krigsseglar.
Arthur Henry Torheim (1918–1943) frå Raudeberg. Marinegast.
Odd Solheim (1919–1944) frå Vågsøy.
Jakob Rolf Solvik (1919–1940) frå Vågsøy. Marinesoldat.
Herloff Strand (1919–1942) fødd i Borgund, busett i Vågsøy. Maskinist.
Paul Margido Eide (1920–1941) fødd i Kristiansund, busett i Vågsøy. Hermetikkarbeidar og sjømann.
Evald Gangsø (1920–1941) frå Måløy. Styrmann.
Anders Paul Vedvik (1920–1941) fødd i Selje, busett i Vågsøy. Fiskar og krigsseglar.
Alf Halnes (1920–1942) frå Halnes. Sjømann og krigsseglar.
Garman Bertin Holte (1922–1944) fødd i Fana, busett i Vågsøy. Matros.
Einar Skavøy (1922–1942) frå Vågsøy. Fyrbøtar og krigsseglar.
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|