SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Landbrukshistoria i Sogn og Fjordane:

Sogn og Fjordane Bonde og Småbrukarlag

Sogn og Fjordane Bonde og Småbrukarlag på stand på Landbruksdagane i 2001. Frå v. Kjellrun Førde, Reidun Liseth Svarstad, Johnny Følling og Arne Vinje. Foto: Aslaug Bøyum
Sogn og Fjordane Bonde og Småbrukarlag på stand på Landbruksdagane i 2001. Frå v. Kjellrun Førde, Reidun Liseth Svarstad, Johnny Følling og Arne Vinje. Foto: Aslaug Bøyum
Norges Bonde og Småbrukarlag vart skipa i 1913. Sogn og Fjordane Bonde og Småbrukarlag vart skipa i 1946.

Publisert 20.01.2006 14:27. Oppdatert 01.02.2007 08:35.

Norges Bonde og Småbrukarlag hadde i 2005 kring 8000 medlemer.

Arbeidar- og småbrukarlag først ute

I den vanskelege mellomkrigstida vart det skipa såkalla arbeidar- og småbrukarlag i mange bygder, særleg på Austlandet.
Det første arbeidar- og småbrukarlaget i Sogn og Fjordane vart starta i Flekke i Fjaler kommune i 1920. I 1931 vart Fresvik Arbeidar- og Småbrukarlag skipa. Desse første småbrukarlaga hadde, som namna seier, nær tilknyting til Arbeidarpartiet. Seinare vart den partipolitiske tilknytinga til småbrukarlaga meir dempa. Det er tydeleg i Sogn og Fjordane at småbrukarlaga i dei første åra hadde god oppslutning i distrikt der det var mange bureisarar.

Anders M. Sølvberg

Nekta medlemskap i Landbruksselskapet

I 1933 får Askvoll det første lokale småbrukarlaget i Sogn og Fjordane, og i 1935 skipa bureisaren Anders M. Sølvberg Fjelli Småbrukarlag i Stryn.
Men då dei to laga ville melde seg inn i Sogn og Fjordane Landbruksselskap, vart dei nekta medlemskap. Der var det Bondelaget som hadde makta. Den spinkle forklaringa på nekten var at småbrukarlaga hadde for få medlemmer.

Skiping av fylkeslag

Like etter krigen hadde ein fått skipa 25 lokallag som var direkte innmelde i Norges Bonde og Småbrukarlag. Den 31. mai 1946 møtte utsendingar frå 13 av desse laga i Høyanger og skipa Sogn og Fjordane Bonde og Småbrukarlag med Anders M. Sølvberg som første formann.
Bonde- og småbrukarlaget fekk no medlemskap i Sogn og Fjordane Landbruksselskap. Men i 1947 vart det hard strid då laget kravde to plassar i styret for Landbruksselskapet. Saka vart anka inn for Landbruksdepartementet som gav småbrukarlaget medhald.
I 1955 hadde Sogn og Fjordane Bonde og Småbrukarlag 16 lokallag med i alt 353 medlemmer. Det klårt største lokallaget fann ein i Hornindal med 70 medlemmer. Elles hadde bygdene i noverande Hyllestad kommune relativt store småbrukarlag: Åfjorddalen 29 medlemmer, Hyllestad 29 medlemmer og Skor 15 medlemmer.

Forsøk med eige medlemsblad

I 1949 gjorde Anders M. Sølvberg saman med bureisargrannen Kornelius Sølvberg ein freistnad på å starte eit eige medlemsblad for småbrukarlaga i Sogn og Fjordane og Hordaland. Bladet heitte ”Småbrukaren” med Kornelius Sølvberg som redaktør, men gjekk inn etter to år.
Småbrukaren frå april 1951

Lokale bonde- og småbrukarlag i Sogn og Fjordane


Flekke Arbeidar og Småbrukarlag vart skipa i 1920.

Fresvik Arbeidar og Småbrukarlag vart skipa i 1931.

Askvoll Bonde og Småbrukarlag vart skipa i 1932.

Maurstad Bonde og Småbrukarlag i Vågsøy vart skipa i 1932. Bryggja Bonde og Småbrukarlag vart skipa i 1952. Dette kan vere det same laget som Maurstad Bonde og Småbrukarlag , men med anna namn.

Fjelli Bonde og Småbrukarlag i Stryn vart skipa i 1935.

Våge Bonde og Småbrukarlag på Grytøyra vart skipa i 1936.

Sudstranda Småbrukarlag i tidlegare Hornindal kommune vart skipa i 1938.

Brandsøy Bonde og Småbrukarlag i Flora vart skipa i 1946.

Breim Bonde og Småbrukarlag vart skipa i 1946.

Davik Bonde og Småbrukarlag vart skipa i 1946. Laget la ned drifta kring 1952.

Eikefjord Bonde og Småbrukarlag vart skipa i 1946, og vart lagt ned i 1952.

Hyllestad Bonde og Småbrukarlag vart skipa i 1946 og vart lagt ned i 1968. I 1983 vart det skipa nytt lag, og i 1992 vart Fjaler-laget slegne saman med Hyllestad.

Søreide Bonde og Småbrukarlag i Høyanger kommune vart skipa i 1946 og vart lagt ned ca. 1960.

Høyanger Bonde og Småbrukarlag vart skipa i 1985 ved samanslåing av laga i Vadheim, skipa 1946, og Norevik og Stranda, skipa i 1951.

Gulen Bonde og Småbrukarlag vart skipa i 1946.

Kinn Småbrukarlag vart skipa ca. 1946.

Skor Bonde og Småbrukarlag i Hyllestad vart skipa i 1946.

Innvik Bonde og Småbrukarlag vart skipa i 1948. Laget hadde også medlemmer frå Utvik.

Olden Bonde og Småbrukarlag vart skipa i 1948.

Jølster Bonde og Småbrukarlag vart skipa på slutten av 1940-talet, året er uvisst. Det vart skipa på nytt i 1978 etter at det hadde lege nede ei tid.

Hornindal Bonde og Småbrukarlag vart skipa i 1950 og fekk også medlemmer frå Sunnylven.

Sande Bonde og Småbrukarlag vart skipa ca. 1950.

Ålfoten Bonde og Småbrukarlag vart skipa i 1951.

Holmedal Bonde og Småbrukarlag vart skipa i 1952 og vart lagt ned på slutten av 1960-talet.

Jostedal Bonde og Småbrukarlag vart skipa i 1952. Etter ein daud periode vart laget teke oppatt i 1974. I 1978 vart det utvida til å femne om småbrukarkaga i heile Luster kommune og fekk då namnet Luster Bonde og Småbrukarlag.

Stårheim Bonde og Småbrukarlag vart skipa ca. 1952.

Nordfjordeid Bonde og Småbrukarlag vart skipa i 1952.

Flekke og Espedal Bonde og Småbrukarlag vart skipa i 1954 og endra namn til Flekke og Bjordal Bonde og Småbrukarlag i 1960.

Åfjorddalen Bonde og Småbrukarlag vart skipa ca. 1955.

Førde og Naustdal Bonde og Småbrukarlag vart skipa i 1961. Laget vart delt etter kommunegrensa i 1975.

Lavikdal Bonde og Småbrukarlag vart skipa ca. 1969.

Fjaler Bonde og Småbrukarlag vart skipa i 1975 og lagt ned i 1980. Det vart teke oppatt i 1984, men lagt ned på nytt i 1992 og medlemmene førde over til småbrukarlaget i Hyllestad.

Naustdal Bonde og Småbrukarlag vart skipa i 1975. Det låg nede ei tid før det vart skipa på nytt i 1984 på tuftene etter eit småbrukarlag som hadde vore drive i Vevring frå 1946.

Dale Bonde og Småbrukarlag vart skipa i 1977.

Stryn Bonde og Småbrukarlag vart skipa ca. 1977- 1978 ved samanslåing av fleire tidlegare småbrukarlag i kommunen.

Sogndal og Leikanger Bonde og Småbrukarlag vart skipa ca. 1978.

Eid Bonde og Småbrukarlag vart skipa i 1979 ved samanslåing av fleire tidlegare lag i kommunen.

Gloppen Bonde og Småbrukarlag vart skipa ca. 1983.

Nordre Askvoll Bonde og Småbrukarlag vart skipa i 1983 og gjekk i 1987 inn i laget for Askvoll og Holmedal.

Flora Bonde og Småbrukarlag vart skipa i 1984 ved samanslåing av fleire lag i kommunen.


MEIR OM SOGN OG FJORDANE FYLKE 
Sogn og Fjordane fylke
Fakta om Sogn og Fjordane

 
Fylkesordførarar og fylkesrådmenn
Milestolpar i Sogn og Fjordane fylkeskommune
Statlege institusjonar i Sogn og Fjordane

 
Lyd frå Sogn og Fjordane fylke
Video frå Sogn og Fjordane fylke
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no