SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Krigshistoria i Leikanger:

Folk frå Leikanger i tysk fangenskap

under 2. verdskrig:

Publisert 26.01.2006 14:42.


Sjur Huke f. 1881. Byggmeister. Arrestert og overført Møllergata 19 25.07.1943, overført Åkebergveien, overført Rendsburg og sat der til freden.

Kristian Grindeland f. 1893. Gardbrukar. Arrestert 19.11.1943, overført Bergen, sett fri 1.12.1943.

Alf Torp f. 1894. Overingeniør og vegsjef. Arrestert 24.10.1944, overført Espeland 17.11.1944 og sett fri.

Finn Dahlin f. 1895. Politimeister. Arrestert 16.08.1943, overført Bergen , overført Grini 21.11.1943, overført Stutthof 2.12.1943 og sat der til freden.

Sigurd Høyum f. 1895. Kjøpmann. Arrestert 20.02.1945, overført Espeland 21.02.1945. Ingen andre opplysningar.

Olav Rise f. 1899. Handelsbetjent. Arrestert 6.02.1945, overført Bergen 10.02.1945, døydde av torturskadar 15.02.1945.

Erling Vangsnes f. 1902. Arrestert og overført Bergen 10.02.1945, overført Espeland 22.02.1945. Ingen andre opplysningar.

Alf Reksten f. 1905. Arrestert 15.08.1943, overført Ulven, overført Espeland, sett fri 2.11.1943.

Ludvig Hamre f. 1908. Arrestert 11.09.1943, overført Bergen, overført Espeland 14.09.1944. Ingen andre opplysningar.

Hans Faleide f. 1914. Prisinpektør. Arrestert og overført Espeland 17.09.1943, sett fri 1.11.1943. Arrestert på nytt 10.02.1945, overført Bergen, overført Espeland og sett fri 19.02.1945.

Agnar Eggum f. 1914. Fyrbøtar og krigsseglar. Arrestert 20.06.1940, overført Bona i Fransk Nord-Afrika, rømde derfrå 16.06.1941.

Klaus Fotland f. 1915. Politikonstabel. Arrestert 10.03.1945, overført Bergen, overført Espeland 19.03.1945. Ingen andre opplysningar.

Bjarne Knudsen f. 1915. Arrestert 10.02.1945, overført Bergen, overført Espeland 22.02.1945 og sat der til freden.

Trygve Rishovd f. 1916. Møbelsnikkar. Arrestert 10.03.1945, overført Bergen, overført Espeland 19.03.1945 og sat der til freden.

Kristoffer Sæbø f. 1918. Politikonstabel. Arrestert 16.08.1943, overført Bergen, overført Grini 21.11.1943, overført Stutthof 9.12.1943 og sat der til freden.

Odd Tveit f. 1918. Student. Arrestert 30.11.1943, overført Stavern, overført Buchenwald 7.01.1944, overført Sennheim, overført Buchenwald og sat der til freden.

Haakon Frækaland f. 1919. Prispolitikonstabel. Arrestert og overført Høyanger, overført Bergen 20.02.1945, overført Espeland 20.03.1945 og sat der til freden.

Bjørn Wessel Grundseth f. 1919. Ingeniør. Arrestert 10.03.1945, overført Bergen, overført Espeland 19.03.1945 og sat der til freden.

Einar Rishovd f. 1919. Snikkar. Arrestert og overført Bergen 10.03.1945, overført Espeland 19.03.1945 og sat der til freden.

Robert W. Moe f. 1920. Politikonstabel. Arrestert 16.08.1943, overført Bergen, overført Grini 21.11.1943, overført Stutthof 9.12.1943 og sat der til freden.

Anders Høium f. 1921. Matros. Arrestert og overført Bergen 27.06.1943, overført Espeland 1.07.1943, sett fri 29.09.1943.

Reidar Tveit f. 1921. Student. Arrestert 30.11.1943, overført Stavern, overført Buchenwald 7.01.1944, overført Sennheim, overført Buchenwald og sat der til freden.

Jomar Lie f. 1922. Politikonstabel. Arrestert 16.08.1943, overført Bergen, overført Grini 21.11.1943, sett fri 18.12.1943.

Herdis Høvik f. 1923. Kontordame. Arrestert 15.05.1944, overfort Bergen, sett fri 27.05.1944.

Jon Gjerde f. 1924. Arbeidar. Arrestert 10.03.1945, overført Bergen, overført Espeland 19.03.1945 og sat der til freden.

Anders Ese f. 1925. Gymnasiast. Arrestert 11.11.1944, overført Bergen, overført Grini 21.02.1945 og sat der til freden.


MEIR OM LEIKANGER 
Leikanger kommune

 
Aviser og media i Leikanger
Historia i Leikanger
Industri og næring i Leikanger
Kjende personar i Leikanger
Kommunehistoria i Leikanger
Krigshistoria i Leikanger
Kyrkjer i Leikanger
Samferdsle i Leikanger
Skular i Leikanger
Verd å sjå i Leikanger

 
Lyd frå Leikanger
Video frå Leikanger
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no