SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Lag og organisasjonar i Fjaler


Publisert 03.02.2006 10:39. Oppdatert 19.04.2007 08:07.

Det Holmedalske Sogneselskab

vart skipa 1836 etter opptak frå sorenskrivar Nils L. Landmark.

Holmedals Sogns Bondevenforening

vart skipa i 1871. – Les meir om denne under Askvoll kommune.

Norskelaget i Holmedal

vart skipa i 1874. - Les meir om dette under Askvoll kommune.

Indremisjonen

Då Søndfjord Fællesforening vart skipa i 1886, var det alt skipa misjonsforeningar i Dale og Guddal.

Vestlandske Indremisjonsforbund i Dalsfjorden

Medan dei andre misjonslaga i Fjordane kring 1900 vart medlemmer av Det norsk lutherske Indremisjonsselskap, melde misjonslaga i Bremanger og kring Dalsfjorden seg inn i Det Vestlandske Indremisjonsforbund, etter at dette i 1898 braut ut av den meir kyrkjetilknytte misjonsrørsla.
- Les meir om dette under Sogn og Fjordane fylke: Kristelege lag og kristelege rørsler.

Flekke ungdomslag

vart skipa i 1896. Laget bygde ungdomshus i 1926.

Dale ungdomslag

vart skipa i 1898. Ungdomshuset Trudvang vart bygd i 1932. I 1981 og 1985 sette Dale ungdomslag opp revyar baserte på Jakob Sande si dikting. Laget hadde stor suksess med desse revyane som vart viste fram fleire stader i landet og vart sett av kring 8.000 menneske.

Dale og Guddals hesteavlsforening

vart skipa i 1904 eller noko tidlegare. I 1904 kjøpte nemleg laget inn den første avlshingsten.

Framhug ungdomslag

på Grytøyra vart skipa i 1907.

I.O.G.T.-losje Dalebuen

vart skipa i 1908.

Guddal ungdomslag

vart skipa i 1908.

Fjaler helselag

vart skipa i 1915. Dei første åra engasjerte laget eiga helsesøster som hadde som særskild oppgåve å sjå til tuberkulosesjuke. Laget finansierte også opplæringa av sjukesyster i 1922. Den viktigaste oppgåva for laget har vore å få reist Fjaler Helsetun i Dale i 1972.

Straumsnes ungdomslag

vart skipa i 1918. Straumsnes fekk nytt grendahus og skule i 1986, men skulen var lagt ned i 2000. Det tidlegare skulehuset var frå 1934.

Dale Musikkorps

vart skipa i 1934.

Flekke Arbeidar- og Småbrukarlag

vart skipa i 1920.

Dale Idrettslag

vart skipa i 1926. Fjalerhallen vart bygd i 1989.

Dale Hestealslag

vart skipa i 1929 – sjå Dale og Guddals hesteavlsforening 1904.

Dale Sko og Kloggarbeiderforening

vart skipa i 1930. Foreninga kjøpte i 1950 hytta ”Fjellheim” i Vassdalen som feriehytte for medlemmene.

Dale Arbeidar og Småbrukarlag

vart skipa i 1933.

Fjaler Arbeidarparti

vart skipa i 1934.

I.O.G.T.-losje Traust

vart skipa i på Leitet i 1935.

Våge Bonde og Småbrukarlag

vart skipa i 1936.

Flekke og Espedal Bonde og Småbrukarlag

vart skipa i 1954 og endra namn til Flekke og Bjordal Bonde og Småbrukarlag i 1960.

Svint Idrettslag

vart skipa i 1950. Laget organiserer idretten i bygdene Flekke og Guddal i Fjaler og i nokre grender i Hyllestad kommune.

Flekke og Straumsnes skulekorps

På slutten av 1960 vart det starta eit skulekorps i Flekke, men det la ned etter kort tid. Det vart starta oppatt i 1973 og tok seinare med seg elevar frå Straumsnes skule, slik at det no heiter Flekke og Straumsnes skulekorps.

Fjaler pensjonistlag

vart skipa i 1973.

Fjaler Bonde og Småbrukarlag

vart skipa i 1975 og lagt ned i 1980. Det vart teke opp att i 1984, men lagt ned på nytt i 1992 og medlemmene førde over til småbrukarlaget i Hyllestad.

Visegruppa ”Jubelhornet”

har eksistert sidan 1970-talet – sjå biografien om Jakob Sande.

Fure og Våge Songlag

vart skipa i 1979.

Nesalendingen songlag

på Straumsnes vart skipa i 1980.

Guddal Bonde og Småbrukarlag

vart skipa i 1985 og lagt ned i 1990.



MEIR OM FJALER 
Fjaler kommune

 
Aviser og media i Fjaler
Historia i Fjaler
Industri og næring i Fjaler
Kjende personar i Fjaler
Kommunehistoria i Fjaler
Krigshistoria i Fjaler
Kyrkjer i Fjaler
Samferdsle i Fjaler
Skular i Fjaler
Verd å sjå i Fjaler

 
Video frå Fjaler
Lyd frå Fjaler
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no