|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Kjende personar i Førde: Åsmund Reikvam | Åsmund Reikvam. Foto: Vidar Helle. |
Åsmund Ragnar Reikvam f. 1944 i Førde, busett i Oslo. Dr. med. og professor, Arbeidarparti-politikar. Publisert 16.10.2006 10:43. Oppdatert 16.10.2006 10:52.
Dr. med. 1976 og spesialist i indremedisin og hjartesjukdomar 1981. Master of health administration frå UiO 1987. Tilsett ved Ullevål universitetssjukehus før han i 1981 vart tilsett ved Sentralsjukehuset i Sogn og Fjordane. Her var han m.a. sjeflege 1983–1984 og 1989–1992. Reikvam har vore leiar for forskingsforum ved Ullevål i fem år, og vart i 1999 utnemnd til professor i hjartesjukdomar ved Universitetet i Oslo, instiutt for farmakoterapi. Leiar av Norsk forening for farmakoepidemiologi frå 2003. Leiar av forskingsutvalet i Stiftelsen Helse og Rehabilitering frå 1997. Medlem av faggruppe i Norges forskningsråd 2000-2004 og Fellow European Society of Cardiology frå 2000.Internasjonalt har Reikvam m.a. vore styremedlem i ISIS, ein verdsomfemnande organisasjon for hjartespesialistar.
Som forskar har Reikvam gjeve ut kring 200 vitskaplege puklikasjonar. Han var leiar i Sogn og Fjordane Legeforening og medlem av landsstyret i Den Norske Lægeforening 1987–1990. I tida i Førde sat Åsmund Reikvam i to periodar i kommunestyret for Arbeidarpartiet, den siste i formannskapet. Han leia også arbeidet med kommuneplan i Førde og ny helseplan for Sogn og Fjordane.
Bror til Rolf Reikvam.
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|