SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Industri og næring i Askvoll:

Askvoll Canning Co. A/S

Askvoll Canning. Porspektkort frå 1925.
Askvoll Canning. Porspektkort frå 1925.
Hermetikkfabrikken vart starta i 1925 av Stavanger-mannen Martin Mikaelson Dahle (f. 1886) i Røysetfjøra like ved Askvoll sentrum. Askvoll Canning la ned sardinar, kippers og krabbe.

Publisert 30.11.2006 14:54. Oppdatert 05.12.2006 11:15.

Hermetikkfabrikken var i lang tid den største arbeidsplassen i bygda, med 44 arbeidarar frå starten i 1925. Nokre år seinare auka talet til 60-70 tilsette i høgsesongen. M.a. fekk mindreårige arbeid på fabrikken til ei dagløn på kring ei krone. Fabrikkeigaren Martin Dahle bygde seg stor villa på Jovikholmen, og var styrar fram til midten på 1930-talet, då sonen Per Dahle vart styrar.

I 1929 kjøpte Dahle eigen fiske- og fraktebåt til firmaet, og seinare skaffa fabrikken seg fleire føringsbåtar som m.a. vart brukte til sjuketransport til Florø når det kneip om.

Ny eigar frå Bergen

På 1930-talet vart fabrikken seld til Bergenhus Canning Co. Hermetikkfabrikken tok i bruk nye og store produksjonlokale ved dampskipskaia i 1950 og fekk no kring 80-90 tilsette. I dei rike sildeåra på 1950-talet salta hermetikkfabrikken i Askvoll store mengder sild som i stor mon vart eksportert til Sovjetsamveldet.

Bussrute og samfunnshusfunksjonar

I dei beste åra på 1950-talet var det knapt om arbeidshjelp i dei næraste grendene. Fabrikken kjøpte difor inn eigen buss og dreiv arbeidsrute mellom Holmedal, Vårdal og Askvoll. Bussen var gul, og på dei elles så billause og smale vegane på Askvollhalvøya gjekk den under namnet ”Den gule fare” på folkemunne.
I mangel på samfunnshus fekk bygdefolket nytte dei store fabrikkhallane på ”hermetikken” som forsamlingslokale og musikkøvingar.

Fåfengd kamp mot avvikling

I 1969 vart Norbest Canning Co. eigar av fabrikken, og då Bauge-familen gav seg med Askvoll Fisk & Fiskematforretning i 1974, vart eigedommen deira kjøpt av Norbest Canning Co. og Askvoll kommune med tanke på å utvide og modernisere hermetikkfabrikken. Men på denne tida var ein inne i ein brutal saningsperiode i norsk hermetikkindustri:
Frå å vere ei av dei største industrigreinene i Noreg med fleire hundre hermetikkfabrikkar på det meste, var det berre eit fåtal som hadde overlevd då saneringsbylgja la seg ut på 1990-talet. Etter påtrykk frå styresmaktene vart mange hermetikkfabrikkar medlemmer i storselskapet Norway Foods Ltd A/S som vart skipa i 1981, og som skulle freiste å drive ein del av den skrantande hermetikkindustrien vidare. I staden vart Norway Foods eit ”avviklingsfirma”: I 1992 vert det rapportert om 16 nedlagde fabrikkar og 915 tapte arbeidsplassar. Ein av fabrikkane som gjekk med i dragsuget var fabrikken i Askvoll med sine 75 tilsette. Den vart lagd ned i 1993.

I 1996 overtok Askvoll Eigedomsselskap A/S bygningane og kaia til den tidlegare hermetikkfabrikken.

MEIR OM ASKVOLL 
Askvoll kommune

 
Aviser og media i Askvoll
Historia i Askvoll
Industri og næring i Askvoll
Kjende personar i Askvoll:
Kommunehistoria i Askvoll
Krigshistoria i Askvoll
Kyrkjer i Askvoll
Samferdsle i Askvoll
Skular i Askvoll
Verd å sjå i Askvoll

 
Lyd frå Askvoll
Video frå Askvoll
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no