SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Industri og næring i Bremanger:

Erik O. Nord og sagbruka i Svelgen

Før kraftreguleringa av den mektige Svelgsfossen starta i 1917 var det både sagbruk og kvern under fossen.

Publisert 08.12.2006 11:00.

Oppgangssaga under Svelgsfossen er kjend heilt tilbake til midten av 1600-talet. Sagbruka gjorde seg nytte av tømmeret i Svelgsdalen ovanfor fossen, men det var mødasamt å få tømmerstokkane ned dei stupbratte berga. Difor var det ikkje lett å få lønsemd ut av skogsdrifta.

Erik O. Nord frå Nordfjordeid bygde i 1820 sagbruk i Svelgen. Han kjøpte m.a. store skogeigedomar i Svelgsdalen frå gardane på Sande. Som oppgjer for handelen fekk bonden på Sande, Erik Augustinussen Sande, 10 spesidalar og ei stoveklokke som den nevenyttige Erik Nord hadde laga sjølv. Uret var eit åttedagarsur og taksert til 20 spesidalar.
Erik Nord starta hogst i Sørdalen. Men etter ei tid klaga Erik Sande på at klokka ikkje gjekk som den skulle. Enden på visa var at Erik O. Nord gav opp prosjektet sitt i Svelgen, og skogen i Sørdalen gjekk tilbake til Sande-bruket i 1840.
I tillegg til å byggje klokker og drive sag i Svelgen, dreiv Nord også som smed og børsemakar, og hadde verkstader både på Løken i Eid, i Osmundsvåg i Vågsøy og i Volda. Han eigde også ei tid det gamle handelssetet på Bryggja ( sjå Handelsstaden Bryggja). Erik O. Nord vart vald til stortingsmann hausten 1814, og var med i delegasjonen som forhandla med kong Carl Johan i Stockholm og unionsvilkåra.

Ny sagbruksdrift i Svelgen

I 1856 selde Erik Augustinussen Sande på nytt store skogteigar i Svelgsdalen, denne gongen til landhandlar Hans Hansen frå Kinn, Willoc L. Svaasand frå Strandebarm og Thor H. Ødegaard frå Kvinnherad. Dei bygde skogsvegar og hus på Sande for seg og arbeidsfolka. Men skogsdrifta oppe frå den høgtliggjande dalen var tungvint, og dei tre gav seg truleg etter få år.
Hans P. Aardal frå Kjølsdalen kjøpte på 1860-talet store skogområde i Svelgsdalen og dreiv trelasthandel med sag under Svelgsfossen. Men i staden for heste- og handemakt som forgjengarane hadde brukt, nytta Aardal no demningar og renner for å få tømmeret ned til fjorden. Han leigde inn arbeidsfolk både frå heimekommunen Davik og frå Gulen i Sogn.
Kring 1900 bygde Aardal ny sag ved Svelgsfossen og ei taubane til å frakte tømmer ned og utstyr opp dei bratte hamrane til dalen. Saga var i drift til A/S Bremanger Kraftselskap starta kraftutbygginga i fossen i 1917.
Hans P. Aardal selde elverettane sine i Svelgsdalen til overrettssakførar Kristian Faye og skipsreiar Wilhelm Torkildsen for 16.000 kroner i 1912.
- Ein annan nordfjording som leide store skogteigar i Svelgsdalen med tanke på tømmerdrift, var Hans Jakobson Rake frå Loen. Han leigde i 1878 og for 10 år ein stor skogteig frå Peder A. Sande.

MEIR OM BREMANGER 
Bremanger kommune

 
Aviser og media i Bremanger
Historia i Bremanger
Industri og næring i Bremanger
Kjende personar i Bremanger
Kommunehistoria i Bremanger
Krigshistoria i Bremanger
Kyrkjer i Bremanger
Samferdsle i Bremanger
Skular i Bremanger
Verd å sjå i Bremanger

 
Video frå Bremanger
Lyd frå Bremanger
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no