|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Kyrkjer i Aurland: Riddarkappa på Flåms-altaretFlåm kyrkje vart bygd i 1670. Byggmeister Magne Essen. Publisert 09.01.2007 13:53. Oppdatert 30.01.2007 08:30.Flåmskyrkja er rikt dekorert innvendig med måla akantusrankar på veggane både i kyrkjeskip og kor. Altartavla er frå 1600-talet og preikestolen frå 1667. Ei venesiansk riddarkappe frå 1300-talet er brukt som altarduk. Denne kappa som er voven i halvsilke med silke, lintråd og sølvtråd, skal vere den einaste av dette slaget i Noreg, og det er ikkje kjent korleis den har hamna som altarduk i Flåm – i litt omsydd form. Altarkalken og kyrkjeklokka er frå 1500-talet.
To kyrkjerI Flåm stod det to kyrkjer i mellomalderen: Ei der noverande kyrkje ligg oppe i dalen, og ei på Fretheim nede ved fjorden. Den første stavkyrkja på Flåm er nemnd kring 1340. Ho vart riven i 1670. Kyrkja på Fretheim er nemnd i 1360 og kan ha vore eit privat kapell for folket på storgarden. Ein haug på Fretheim skal i 1902 ha vorte nemnt som ”Kyrkjehaugen”.
Kyrkja bles nedFør dagens kyrkje stod ferdig på garden Flåm i 1670, vart det i 1668 sett opp ei kyrkje på Fretheim, men den bles ned i 1669.
Dans etter preikaI Flåm var det ikkje uvanleg i gamle dagar at det vart skipa til dans etter preika, og folk skjenkte seg godt av både brennevin og øl som vart selt i smug rundt kyrkja. I 1824 skreiv biskop Jacob Neumann at ”Sedeligheden i Urland prestegjeld ikke stod på nogen fast og sikker Fot. Nattesvermerie og Vaakestuer har slet Indflydelse på Moralen.” I 1826 rapporterte bispen at ”Sedeligheden syntes at være i ydderligere Forfald”. Dessutan rapporterer bispen om ”Nattesvermeri og Ridning om Natten til Stølen av vill og uregjerlig Ungdom, Dans og Støi paa Helligdage”.
Det har nok kome seg i 1838, for då skriv bispen i visitasmeldinga at ”Menigheden fortjener nu et bedre Skudsmaal i de moralske Forhold”, for no fann han mindre både av ”Ukyskhed og Drukkenskab” i Vang prestegjeld.
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|