SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Aurland:

Kunstnarane i Aurland og Gudvangen

Johannes Flintoe: Fra Bjønnestigvarden ©Blomquist Kunsthandel
Johannes Flintoe: Fra Bjønnestigvarden ©Blomquist Kunsthandel
Den ville og vakre naturen kring Nærøyfjorden, Gudvangen og Aurland har lokka til seg mange kjende norske og utanlandske kunstnarar.

Publisert 25.01.2007 14:35. Oppdatert 26.01.2007 09:43.
Eitt av dei meste kjende Aurlandsmotiva er av den danske kunstaren Johannes Flintoe; eit stikk der eit reisefylgje nyt utsikta mot Bjønnastigen i Aurlandsdalen og ned mot Nesbøvatnet. Flintoe har elles teikna ei mengd skisser og akvarellar frå Aurland.
- Les meir om Flintoe i artikkelen: Kunstnarane i Kroken.

I. C. Dahl

som stamma frå Gulen, har måla eitt av dei mest kjende motiva sine ”Frå Stalheim” med utsyn mot Jordalsnuten og nedover Nærøydalen, og han har også måla eit motiv frå Flåmsdalen.
- Les meir om Dahl i artikkelen: Kunstnarane i Kroken.
I.C. Dahl: Fra Stalheim. © Nasjonalgalleriet

Thomas Fearnley

har m.a. måla eit bilete av fiskarar ved Aurlandselvi. Han har også måla eit kjent bilete frå gardstunet på garden Steine i Vassbygdi, og frå Fetane har Fearnley laga ei teikning der ein ser oppover dalen mot gardane Neset og Fetane. Thomas Fearnley og I.C. Dahl har truleg reist saman kring om i sognebygdene.
- Les meir om Fearnley i artikkelen: Kunstnarane i Kroken.
Thomas Fearnley: Fra Aurland i Sogn. © Nasjonalgalleriet

Gerhard Munthe

frå Elverum, som hadde næraste slekta si i Kroken i Luster, vitja også Aurland fleire gonger. Han måla m.a. motiv frå Aurlandsvangen.

Aurland sin eige store kunstnar, Johannes Vinjum, har sjølvsagt måla ei mengd bilete frå heimbygda.

Gudvangen, som i eldre tider var eit av dei viktigaste knutepunkta for reiselivet i vestlandsfjordane, har vorte måla av ei mengd norske og utanlandske kunstnarar.
Anders Askevold er ein av kunstnarane som vart inspirert av naturen i Nærøyfjorden.

MEIR OM AURLAND 
Aurland kommune

 
Historia i Aurland
Industri og næring i Aurland
Kjende personar i Aurland
Kommunehistoria i Aurland
Krigshistoria i Aurland
Kyrkjer i Aurland
Samferdsle i Aurland
Skular i Aurland
Verd å sjå i Aurland

 
Video frå Aurland
Lyd frå Aurland
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no