|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Industri og næring i Førde: Banksamarbeid med Gjensidige? | Adm. banksjef Arvid Andenæs og konsernsjef Helge Leiro Baastad etter underteikninga av avtalen. |
I 2006 gjorde Sparebanken Sogn og Fjordane ein avtale med Gjensidige Holding om å skipe ein nettbasert bank i Førde: Gjensidige Bank. Publisert 09.03.2007 08:12. Oppdatert 09.03.2007 08:21.Etter planen skulle ei ny stifting - Stiftinga Sparebanken Sogn og Fjordane - eige 10 prosent av Gjensidige Holding.
Samstundes var det planen at bankdrifta skulle organiserast gjennom eit aksjeselskap med namnet Sparebanken Sogn og Fjordane AS. Der skulle Stiftinga Sparebanken Sogn og Fjordane eige 66 prosent og Gjensidige 34 prosent. For denne aksjeposten skulle Gjensidige betale kring 800 millionar kroner til Sparebanken Sogn og Fjordane.
I drift i 2006Den nye nettbanken heiter Gjensidige Bank og kom i drift i 2006 med kontor på Øyrane. Planen er å byggje ut den nye nettbanken med kring 100 tilsette i Førde. I avtalen mellom Gjensidige og sparebanken er det bygd inn garantiar for at hovudkontoret for Gjensidige Bank vert liggjande i Førde, og at den skal ha hovudkontor i bankbygget som Sparebanken bygde i Førde på 1990-talet.
Gjensidige Bank skal ha eiga leiing og styre. Sparebanken Sogn og Fjordane skulle etter den opphavelege avtalen halde fram med eiga leiing og styre. På grunn av plassmangel i Førde vert fleire funksjonar flytta ut til bankavdelingane elles i fylket.
Kredittilsynet negativtKredittilsynet stilte seg noko seinare på året seg negativt til planen om å gjere Sparebanken Sogn og Fjordane om til akjseselskap. Gjensidige og sparebanken endra difor avtalen slik at skipinga av Gjensidige Bank ikkje vart gjort avhengig av at Sparebanken Sogn og Fjordane vart omgjort til aksjeselskap.
Den justerte avtalen skulle gje Gjensidige Forsikring alle aksjane i Gjensidige Bank Holding, som igjen eig 100 prosent av Gjensidige Bank AS.
Nei til AS for sparebankenI 2007 gav Finansdepartementet endeleg avslag på søknaden om å få skipe Sparebanken Sogn og Fjordane om til aksjeselskap med Gjensidige Forsikring som eigar av 34 prosent. Avslaget gjer at Sparebanken Sogn og Fjordane heller ikkje får ein aksjepost på 10 prosent i Gjensidige Holding. Men utbygginga av den nye nettbanken i Førde held fram.
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|